Engasjerte ungdommer

Man skulle kanskje tro at man som misjonærer i utlandet ikke opparbeidet seg så mange nye, norske kontakter. Vi pleier selvsagt jevnlig omgang med våre gode kollegaer i NMS, men foruten dem får vi årlig nye venner fra Norge og omegn.

Mange norske ungdommer velger å spare seg opp penger til å reise rundt i verden som backpackere. De opplever masse og får se mye nytt. Vi som jobber som misjonærer her i Mukdahan er heldige og får treffe ungdom, som i likhet med backpackere har spart seg opp penger, men som ønsker å bruke tiden i utlandet på noe som er større enn seg selv. Hvert år kommer det studenter fra HALD internasjonale senter for å bidra med engelsk-undervisning, jobbe i barnehage ol. Vi får treffe ettåringer og voluntører, som ønsker å bidra der de trenges. . Det kommer også team, som tar utfordringer på strak arm. Noen er her noen uker eller måneder. Andre er her et helt år.

I september kom Sara og Benjamin fra Danmark, som har planer om å være her et helt år. Minst. Det unge ekteparet har jobbet hjemme i Danmark i et år for å kunne få reise til Thailand for å gjøre noe som har betydning. De hjelper Marit og Satad i deres skoleprosjekt i Laos (http://schoolsupportlaos.wordpress.com/, der er bildet overfor hentet fra), i tillegg er de en kjemperessurs i menigheten. De underviser i engelsk, de har oversatt mange barnesanger fra dansk til thai (!!!), de underviser i piano, leder lovsang og bidrar ellers der det trenges.

Vi imponeres og inspireres av de engasjerte ungdommene vi blir kjent med her i Thailand.

Advent er åpnet

Da er advent blåst i gang. Det ble gjort på ærbødig vis hos oss denne morgenen. Maria hadde laget ny adventsdekorasjon, Marte og Espen stelte i stand til den offisielle åpningen og Henrik klipte snora og erklærte advent for åpnet. Tomas forholdt seg for det meste i ro.

Etter kirketid var det klart for peppekakebaking. Henrik var ikke helt fornøyd med utvalget av kakeformer. Han ville helst lage spøkelser og trollmenn. Men fine kaker ble det og god lukt spredte seg i huset.

Det er rart at det plutselig er advent igjen. Må nok erkjenne at vi aldri blir vant til at advent forbindes med bading i hagen og rottejakt på risåkrene.

Flott håndarbeid

Det er mange gode måter å uttrykke misjonsengasjement på. Menigheten i Mukdahan har fått to vakre håndarbeider fra Sotra. For litt tid siden kom det på plass ny duk til alteret og ny duk til lesepulten. Vår kollega Mildred Heggernes har en god mor. Det er hun og misjonsforeningen hennes som har stått for denne flotte gaven. Tusen takk så mye. Les gjerne mer om denne gaven på Heggernes sin blogg.

Stas på en søndag

I hagen har vi en trampoline. Den er nesten som en severdighet å regne for thaiene. Ungdommene i kirken spør iblant om å få komme å hoppe, slik som i går etter gudstjenesten. Marte synes det er stas når de store ungdommene vil være med henne.

En annen ting som var stas igår, var å få se Mathea Sørheim for første gang. Våre gode kollegaer Sørheim er fortsatt i Norge på grunn av sykdom, men Skype gir et lite plaster på såret. Her er det Skype-nybegynner Tomas som gurgler sine første lyder til sin kommende venninne Mathea og resten av Sørheimene.

Rishøsten er igang

Endelig er rishøstningen igang her i Nordøst-Thailand. Det er en spesiell stemning disse dagene, og ris er det store samtaletemaet.

Disse bildene er tatt utenfor huset vårt nå lørdag ettermiddag. På det øverste bildet ser vi i forgrunnen en ferdighøstet åkerlapp. På det nederste er folk i fullsving med sigden. Noe av risen har lagt seg, men har ikke tatt skade.

3 søsken

Hjem!

Etter tre heftige og herlige uker i Bangkok, dro vi hjem igjen til Mukdahan. Det var mye som måtte ordnes før vi kunne dra; hvorav det viktigste var å overlevere de rette papirer til ambassaden og få klarsignal fra legen om at Tomas sin gulsott var på tilbakegang. På bildet over er han ikledd hentesett som bestemor på Askøy har strikket. Er han ikke fin?

Vi dro, med våre 16 (!!!) kolli, etter en intens julegaveshopping inneklemt blant alt for mange tannlegebesøk. Jeg (Maria) håper jeg nå har vært nok til tannlegen for et langt liv, men det varer vel ikke lenger enn til neste sving før enda en ny fylling må byttes ut og det faller ut en tann. Sier de ikke at man mister en tann for hvert svangerskap?!

Det har vært deilig å komme hjem. Espen og jeg merker kolossal forskjell på å ha barna i barnehage versus en to-roms i 23. etasje. Espen har fått stadfestet influensa, som forklarer hvorfor han hanglet hele tiden i Bangkok. Nå kan vi derimot ligge langflate i sofaen når Tomas sover på dagtid...Espen for å bli frisk, og jeg for å ta igjen tapt nattesøvn. Uvurderlig!

Tomas er et nydelig barn! Han sover vanligvis veldig godt, men i natt var det ingen tvil om at han hadde skikkelig vondt i magen...Han nyter et bad og kan ligge lenge i vannet og vise at han liker seg. Alle veivende babybevegelser stanser opp og han blir helt rolig når han blir massert. Det er utrolig flott med et spedbarn i huset igjen, og jeg nyter å være mamma!

Avkobling

Det er ikke bare barnepass og misjonsarbeid som fyller hverdagen vår. Det er utrolig godt å koble av med noe fullstendig annet, det er faktisk helt nødvendig. Nettet kommer oss til unnsetting. For Marias del går det i å holde kontakten med venner på Facebook. For min egen del (Espen) går det mye i engelsk fotball.

Premier League er jo godt i gang i England. Hot for tiden er "Fantasy Premier League". Her samles hver uke over 2 millioner deltakere på nett. Felles er at de alle mener de har greie på engelsk fotball og kjemper om flest mulig poeng. Man setter sammen sine egne lag og spillerne får poeng etter hvordan de spiller i kampene sine. Blant de over 25 000 norske deltakerne er jeg. Mange av mine venner i Norge og Thailand har en egen liga, og her er det beinhard kamp om poeng, heder og ære. Jeg kan gjerne fortelle hvem som leder vår lokale liga.



Premier League er veldig populært her i Thailand og mange av kampene blir vist på TV. I tillegg tok Bryan Robson denne uken over etter Peter Raid som thailandsk landslagstrener. Så det er mye engelsk fotball her. Og det liker vi.

Så håper vi til slutt at Odd Grenland kjemper seg opp til tredjeplas i eliteserien igjen.

Storby

Bangkok er en storby. Dette er utsikten fra der vi bor.

I Bangkok

Når vi nå først er her i hovedstaten, prøver vi å få med oss noen av byens gleder. Det første bildet er fra byens største park, Lumpiniparken. Her er det liv både tidlig og seint, og Marte og Henrik trives godt på lekeområdet. Med medkjøpt niste og brus, blir dagen god.
Her prøver vi oss i det nyåpnede "Fun-arium". I dette anlegget var det et skikkelig stilig og moderne klatreanlegg. Her har barna fyllt opp en beholder med plastballer ved hjelp av trykkluft. Når beholderen var full, slapp den ballene ned igjen til stor begeistring.

Ok, det er ikke bare gleder i Bangkok. De siste dagene har hele familien, ja iallefall de som har tenner, vært hos tannlegen. Det var første gang for Marte, men hun kom igjen dette også. Maria har tenkt å bruke hele lønningen denne gangen på å plassere inn en bro i tanngarden. NMS vil jo gjerne i alt de gjør være en "Brobygger i ord og handling"..., noe vi altså tar til etterretning og vi koster gjerne på oss en bro eller to.

Tomas update

Ser at det er veldig mange treff på bloggen vår for tiden, hele 122 dagen etter at Tomas var født. Regner med at interessen i stor grad dreier seg om den nyankomne. Derfor kommer det noen flere bilder i dag.

Maria lå på sykehuset i 3 netter. Det var god forpleining ved utsjekking. Selvfølgelig måtte den nybakte moren fraktes til taxien i rollestol, 3 medhjelpere transporterte Tomas, Maria og bagasjen. Pappaen tok bilder og passet de 2 andre barna.

Deretter bar det til hotellet/leilighetskomplekset vi bor på. Akkurat denne dagen startet de restaureringen av rommet ved siden av vårt rom. Ikke ideelt med hamring og borring dagen lang for en sliten familie. Vi flyttet alle tingene over til et annet ledig rom. Det skulle bli deilig med fred og harmoni. Men da faller Henrik inn i vinduskarmen og vi får et kutt i hodet. Dermed bar det tilbake til sykehuset vi nettopp sjekket ut av. Heldigvis var stripsing alt som skulle til.

Vi har vært litt syke med feber og forkjølelse de siste dagene. Men det går ikke an å holde seg inne hele dagen, derfor har det blitt noen utflukter. Merker at der er litt trangere enn tidligere i taxi-baksetet med 3 barn.

Tomas spiser og sover. Han er en flott gutt. Han har litt gulsott og det gjør han ekstra trøtt. Det passer oss egentlig godt. Siden det ikke er farlig, tar vi imot all hjelp til hvile med takk.

Takk til alle dere som har sendt oss hilsen på bloggen, mail og facebook.

Velkommen til oss Tomas

29. september ble Tomas er født på Bumrungrad sykehus i Thailand. Han er et Guds under og en flott liten gutt, 50 cm lang og ca 2700 gram tung. Henrik og Marte synes det var veldig spennende å ha fått et nytt søsken, og sykepleierne har allerede falt for hans sjarmerende smilehull.

Det er mulig Tomas er av den utolmodige typen, han ville iallefall ut 4 uker før tiden. Til vår store overraskelse!! Siden vi ville at han skulle bli født i Bangkok, hadde vi lagt en plan, men den ble ikke fullt til punkt og prikke.

Heldigvis rakk Maria fram til hovedstaden i tide. Men bare så vidt. Hun kom søndag kveld, og mandag ble hun lagt inn på fødeavdelingen, og 2 timer seinere var gutten født. Tidligere på dagen hadde doktoren beroliget med å si at det var lenge til fødsel, og vi 3 andre i familien kunne trygt komme om 14 dager. Men Tomas lot seg ikke stoppe, Maria startet å føde og vi andre rakk ikke fram til Bangkok i tide. Heldigvis gikk alt godt og nå gleder vi oss over en fantastisk gutt. Nå skal vi bli bedre kjent!

I en periode framover kommer vi nå til å være i Bangkok.