Slik pleier det ihvertfall være i Thailand 14.februar, på Valentinsdagen.ELCT (Evangelical lutheran church of Thailand), ser på Valentinsdagen som en mulighet til å nå ut. Selve feiringen, med å gi roser og kort til noen man liker godt, synes å ha slått skikkelig rot i Thailand. Strategien med å markere Valentinsdagens kristne historie og lage Valentinsfest, er derfor slett ikke dum.
I år var feiringen utvidet, og hele 80 ungdommer fra fem forskjellige menigheter møttes på internatet i Phibun. Alle sangene var valgt utfra om de inneholdt ordet "kjærlighet" (รัก), lekene var nøye utvalgte og andakten (som jeg stod for for tredje år på rad...snart på tide med forandring?!) handlet selvsagt om kjærlighet. Fordelen med en slik storsamling er at det var flere ungdommer som hadde invitert med seg venner og de små fellesskapene får kjenne at de er mange. Valentinsfeiringen er forøvrig en mulighet for ungdomslederne å øvd seg på samarbeid og ledelse.
Det er et mål at slike samlinger ikke bare skal være en festlig happening, men også et sted hvor man kan få nye tanker og et møte med Gud. Lovsang, forkynnelse og bønn er sentrale elementer. Etter andakten, som handlet om å ha Jesus som venn, var alle de 80 ungdommene sammen i stillhet med lukkede øyne. En av ungdommene fortalte meg om en god opplevelse hun hadde: Hun hadde kjent en forsiktig skjelving inni seg. Hun trodde hun var blitt berørt av Gud og det rørte henne til tårer. Slike opplevelser ønsker vi å se og høre mere av!
En solid Valentinsfeiring, med andre ord. Ble det noen roser på meg da? Espen beviste atter en gang at han er en romantiker man kan stole på, og gav meg en nydelig rød rosebukett!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar