Generalforsamling i Mukdahan

Det har vært en av de travleste arbeidsperiodene på lenge. Mellom kirkevigsling og Misjonærmøtet, har den lutherske kirken her i landet avholdt sin årlige generalforsamling. Det skjedde i Mukdahan i dagene etter åpningen av kirken. Som "vertskap" var det mye som måtte forberedes, slik som overnatting, mat, bibeltime, lydanlegg, musikere osv. Vi er virkelig inne i varmetiden og det var bare å godta at svetten rant kontinuerlig.

Totalt er det ikke mer enn ca 3000 medlemmer i kirken her, og mange av arbeiderne står alene i tjenesten. Derfor er det å komme sammen til denne generalforsamlingen viktig for fellesskapet.

Kirkevigsling i Mukdahan

Det har vært begivenhetsrike dager i Mukdahan. Den 24. mars ble kirken vigslet og det var en hoeytidelig begivenhet.

Biskopen og fylkesordføreren klippet snoren til kirken. Deretter ble kirkeveggen, alteret og døpefonten salvet og innviet. Alle ansatte i ELCT (den lutherske kirken i Thailand), menighetsmedlemmer og innviterte gjester var tilstede, tilsammen omtrent 250 personer. Sermonien var lang og innholdsrik, og etterpå ble alle servert en flott middag. Det ble en minnerik og varm opplevelse. Dette var en av de varmeste dagene så langt i år.

Menigheten i Mukdahan har ventet lenge på denne dagen. Endelig ble bygget ferdig, men det var så vidt det holdt. Byggeprossessen drog ut og ikke før kvelden før åpningen sto kirken ferdig. Da ble det hektisk aktivitet med vasking og annet som måtte gjøres klart til neste dag.

NMS har støttet oppbygningen av kirkesenteret i Mukdahan med nesten 3 millioner kroner. Det er et stort beløp og vi takker alle givere. Men arbeidet er ikke fullført, selv om de flotte bygningene er ferdigstilt. Jobben med å bygge menigheten fortsetter. Vær med å be om at kirken i Mukdahan skal få være til stor betydning for Guds rike i Thailand.

Les gjerne Heggernes-bloggen for mer info.

Maria budskapsdag

Det er Maria budskapsdag og derfor en gyllen mulighet som vi bare ikke kan la gå fra oss. Vi tar Guds (og den norske stats) anmodning om å "bli mange" nesten bokstavelig når Tveten i Thailand er i ferd med å utvide. Vi venter barn nummer tre!

Doktoren i Bangkok regnet terminen til å være 27. oktober, og jeg er nå rett over åtte uker på vei. Hjerte slo på ultralyd for en uke siden, selv om barnet enda ikke er noe særlig større enn 1 cm. Ganske fantastisk!

Henrik og Marte gleder og undrer seg om hverandre. Akkurat som foreldrene.

Tur til byen

Denne helgen har vi vært på tur til byen - den store byen. Bangkok. Det har vært det årlige møtet for alle lutherske misjonærer i Thailand. Norsk og finsk luthersk misjon er størst, men vi har også noen kollegaer fra Australia, Hong Kong, Japan og Singapore. Det er et fargerikt fellesskap, oppimot 40 voksne tilsammen.

Det ble også tid til en utflukt til Safari World. Barna dro med noen gode oppassere i forkant, og foreldrene kom etterpå. Det var gøy for både små og store. På bilde ser vi vågale-ettåring-Ingvild mate en tiger på 2 måneder.

Prekestol i hagen

Etter en hektisk søndag der Maria talte i Mukdahan og Espen i en annen menighet, hentet vi en prekestol. Den var bestilt i en landsby to timer herfra. Det er snart kirkeåpning her i byen og da trenger vi blant annet en prekestol. Men før den tas i bruk, står den nå i hagen vår. Det sømmer seg jo for misjonærer og alltid ha en prekstol tilgjengelig.

Ny satsing!

Å følge Jesus kan kjennes ut som å gå uten å ha helt kontroll, som om man har bind for øynene.

Forrige helg (27.feb.-1.mars) var vi klare for ny satsing på ungdomsledere i distrikt 4. I løpet av de siste to årene har vi arrangert lederkurs for ungdom, men vi har ikke helt sett de resultatene vi skulle ønske.
Det nye denne gangen er ikke bare at vi er samlet en hel helg. Vi tenker i hovedsak ikke alder, men at prestene velger ut ledere og potensielle ledere med en brann for å lede ungdom. Vi bruker samme lest som seminarene her i Mukdahan, hvor fokuset på åndelig vekst og utvikling er vel så viktig som konkret ledertrening.

Selv hadde jeg i forkant mange spente følelser og bekymrede spørsmål: Ville dette fungere? Hva om dem som kom ikke var interessert i å være ledere? Ville de forstå konseptet? Hvordan ville undervisningen fungere? Og hvordan ville det bli å sove på gulvet med bare vifte i denne varmen? Samtidig kjente jeg en trygghet på at dette er Guds verk, og at jeg skulle stole på Ham.

Fritidsaktivitet: Ikke bomme på målet...

Søndag kveld, da jeg endelig ramlet inn døren hjemme, var jeg utslitt. Det tok på med en slik helg, selv om den var vellykket. Senere fikk jeg høre vitnesbyrd om flere ungdommer som var blitt møtt av Gud og hadde fått lettet hjertet sitt. Slike vitnesbyrd er det mest verdifulle jeg kan få høre! Om ikke ungdomslederne har en erfaring av hvem Gud er, er all den andre kunnskapen de sitter med lite verdt for å kunne lede andre til Jesus.