Nytt seminar i Mukdahan

Overskriften for seminaret i Mukdahan denne gangen var: "Evangelisering gjennom cellegrupper". I arbeidet med å bygge opp cellegruppeledere må vi holde fokuset om å nå ut høyt. Det er lett at cellegruppen blir seg selv nok. Men en cellegruppe er mye mer enn at gode venner treffes og bygger hverandre opp. En cellegruppe er et viktig redskap for å nå ut til nye. En menighet med mange celler spredt utover har et mye større nedslagsfelt enn kun området rundt kirkebygningen.

Bildet over er fra terpingen på "broillustrasjonen". Synd har skapt et skille mellom menneskene og Gud. Men Jesus er broen som binder oss sammen igjen. En illustrasjon som med tekst og tegninger som kan være til hjelp for å forklare evangeliet.

Som vanlig var det veldig god stemning på seminaret. Vi har plass til 40 personer i seminarbygningen her i Mukdahan. Det var bortimot fullt denne gangen også.

De som deltar på våre seminarer har veldig ulike behov. Noen kan ikke lese og skrive, mens andre har utdannelse og forstår nye ting raskt. Denne gangen brukte vi en seminarøkt til en panelsamtale (se bildet under). Deltakerne stilte spørsmål og menighetslederne svarte etter beste evne. Spørsmålene var ganske ulike, slik som: Hva er forskjellen på Jehova og Jesus? Er det riktig å be med åpne eller lukkede øyne? Hvor skal jeg begraves siden menigheten ikke har gravplass? Hva gjør jeg når jeg ikke tørr evangelisere?

Et folk i bønn og faste

På onsdag arrangerte prosjektet vi er en del av en dag med bønn og faste. Omtrent 50 personer var samlet i en av menighetene her i området (Fahoan). Mens man i Norge gjerne finner roen på slike dager, vil man i Thailand i stedet finne støyen. For når folk ber her legges det som regel en del kraft på stemmen. Man ber i munnen på hverandre, for slik er man vandt til å gjøre her. Men Gud er nær, og hører oss uavhengig om vi kommer mull mundur eller i stille hengivenhet. Det er en utmerket bruk av tid å samles til bønn og faste på denne måten. Det er forøvrig andre gang i sommer vi arrangerer en slik dag. Tenk om vi kunne bli avhengige av det...

Beijing Acrobatics Fantasy

Særdeles oppmerksomme blogglesere med fotografisk hukommelse, vil huske at det var kinesiske akrobater på besøk under tiden vår i Phibun. Hvis det ikke ringer noen bjeller, er det herved tilgitt.


Stas var det ihvertfall at de kinesiske akrobatene denne gangen tok turen til St. Joseph, skolen de norske misjonærbarna holder til på. Vi som er foreldre kunne betale oss inn sammen med barna. Vi lot oss imponere av de fargerike og forseggjorte kostymene, begeistre over myke kinesiske damer som bøyde kroppen sin tilsynelatende rundt seg selv, forundre over styrken til de mannlige akrobatene som sprengte våre forestillinger om kroppens begrensninger og skremme over kinesisk kampkunst. I det store og hele gispet vi oss gjennom et storslagent show.


Henrik har et nytt mål i livet, som ikke overraskende innebærer akrobatikk. Vi voksne smiler over at vi, på bortgjemte plasser som Phibun og Mukdahan på en tilsynelatende helt alminnelig mandag, får muligheten til å overvære forestillinger i verdensklasse. Pussig.

Kor i vekst

Prosjektet vi er en del av driver et kor. Målet er å hjelpe til vekst i lokalt ungdomsarbeid og opptrening av lovsangsledere og korledere. Det er øvelse en gang i måneden, og denne lørdagen var det oppmøterekord. 54 ungdommer møtte opp. De kom fra ulike menigheter her i Nordøst-Thailand. Mange pleier å komme kvelden i forveien, så korarbeidet har utviklet seg til å bli en "mini-leir".

Vi registerer mange begeistrede ungdommer for tiden. Det er veldig flott. Neste helg kommer et team fra Impuls hit for å ha seminar med av ungdomslederne. Dette seminaret skal vi også kjøre i Bangkok i etterkant. Vær gjerne med å be om fruktbare samlinger.

La regne øse ned...

Vestlandsgenene har gode forhold for tiden. Når regnet faller tungt ned, er det ikke så mye annet å gjøre enn bare akseptere det. Og gjerne gjøre det beste ut av det, slik som Henrik her på bildet.

Busstur og hvite strender

Familien Tveten har de siste dagene vært på tur. Nærmere bestemt besøkt øya Kho Samed. Vi har lenge tenkt at vi skulle benytte en av fasilitetene her i Mukdahan, nemlig nattbussene. Derfor har vi nå sittet 14 timer i buss hver vei for å komme oss til stranda. Litt betenkte var vi i forkant, men både barn og voksne klarte turen rimelig bra.
Da vi endelig kom fram, kunne vi nyte gode dager på hvite strender med klart grønt sjøvann. Henrik (i bakgrunnen) viste bølgene liten respekt og frydet seg stort. Marte var også med på notene, men synes det var enklere å forholde seg til vannet i bassenget på hotellet.

Vi ser på dette som et siste sprell før nestemann blir født i oktober.

Ute blant folk

Legeteam fra Thailand og USA i full sving med å dele ut medisiner.

Til vanlig har vi mest å gjøre med kjernefolk i menighetene. Vår oppgave er først og fremst å inspirer og utruste de som allerede er kristne til tjeneste i Guds rike. Men det betyr ikke at vi bare holder oss innefor kirkeromveggene. I dag har jeg (Espen) vært ute blant folk.

Det begynner å bli et godt fengselsarbeid her i Mukdahan. Som vi har skrevet før på denne bloggen er mange veldig interessert i å bli døpt. Men vi har ikke helt funnet veien for hvordan vi kan gi de opplæring i forkant. I dag var derimot besøket i fengselet fruktbart. Etter først å ha delt ut nattverd til de kristne (joda, det er endel som er døpt allerede, spesielt en gruppe med vietnamesere som prøvde å få jobb her uten arbeidstillatelse), delte vi forsamlingen i 3. Vi var tre undervisere og gruppene rulerte mellom oss. I dag var det bolker om treenigheten som ble gjennomgått.

Etter fengselsbesøket gikk turen ut i en landsby. I 3 dager er det et stort team av leger fra både Thailand og USA på besøk her i Mukdahan. Dette er en fellesprosjekt mellom menighetene her i byen. Landsbyfolket kunne gratis møte opp for helsesjekk og medisiner. Effektivt og dyktig ble 180 mennesker undersøkt. For disse var det et godt møte med mennesker som bryr seg. På tre dager vil det bli gitt legetjenester til godt over 500 personer. Noen nye kristne ble det også. Folk møtte opp, fikk kølapp og satte seg til å vente på tur, samt ta en titt på helseopplysningene som var hengt opp på veggen.

Lederhelg i Ubon

Forrige helg var vi samlet omtrent 30 personer til en ny lederhelg for ungdom. Denne gangen var vi i Ubon Good News Church og undervisningen tok utgangspunkt i treet: et tre vokser og bærer frukt.Team Compass var også med på flere av samligene og skapte stor begeistring. Teamet var superfleksible og bidro med andakter, leker og semiarer. Spesielt mini-konsert på lørdagskvelden var en stor suksess!

Vi synes det er en viktig verdi å ikke separere undervisningen fra det åndelige livet forøvrig, og bruker derfor mye tid på å være sammen med Gud i lovsang, bønn og på andre måter. I halvannet år har vi "soaket" med ungdommene - altså satt på rolig musikk, latt dem ligge på gulvet i stillhet og gitt dem mulighet til å si til Gud: "Far, nå vil jeg være sammen med deg". At noen sovner er helt OK, og det skjer hver gang...Etter halvannet år fikk jeg for første gang høre et vitnesbyrd fra en av ungdommene om hva disse stille stundene sammen med Gud har betydd for henne. Hver gang ser hun for seg at hun ligger i en risåker og at hun er sammen med Jesus. Hun kjenner en uendelig fred, samtidig som Jesus noen ganger tar henne med inn i vanskelige ting i livet og andre ganger gledelige ting i livet hennes. Uansett hva det er, så kjenner hun en fred fordi hun er sammen med Jesus. Nå på lørdag hadde hun helt fysisk kjent at noen la de varme hendene på nakken hennes ("Og det var ikke dine hender, Maria, for de er kalde...!") og vridde på hodet hennes. Hun har hatt vondt i nakken lenge, men ble helbredet for dette på lørdag under tiden sammen med Gud. Et rørende og fantastisk vitnesbyrd!

Vi var også veldig konkrete i utfordringen om å ta tak i ungdomsarbeidet i sin menighet. Tilbakemeldingen vi har fått, er inspirerte ungdommer som er klar for å gjøre en innsats i sin lokale menighet! Flott hvis dere som leser bloggen kan være med og be om at ikke inspirasjonen og pågangsmotet deres skal renne ut i sanden, men at de skal få se resultater!