Livstegn

Endelig er internett tilbake i Kham saay thoong 97 og vi kan
få legge ut bilder fra de siste dagers hendelser.
Siden vi kom tilbake fra Norge, for kun ni dager siden, har Henrik blitt seks år. Noe han forøvrig feiret i dag. Han har hatt avslutning i barnehagen. Noe som ble høytidelig og ordentlig markert (se bilde nedenfor). I tillegg har han mistet sin første tann (!) og i går begynte han i første klasse. Mange store og viktige begivenheter tett på seksåringen vår sitt liv.
En annen gledelig nyhet er at familien Sørheim er tilbake i nabohuset. Å ha dem her igjen, er noe som setter uendelig stor pris på!


Vi har selvsagt også feriet 17.mai. Dog, så selvsagt er det kanskje ikke, ettersom mandag var fristen regjeringen hadde satt for rødskjortene til å trekke seg ut. Feiringen vår var likevel markert. Først i barnehagen med tradisjonelt tog, faner og norske flagg. Toget var ganske redusert, ettersom vi valgte en forsiktig variant rundt og rundt sykkelstien i barnehagen.

Etterpå var det massevis av morsomme 17.mai-leker og en fin brunsj. Senere på ettermiddagen var det grilling i hagen til Sørheim/Tveten, noe som var en stor suksess og verdig feiring. Vi var nok ekstra takknemlig for at det er fred i vårt moderland denne 17.mai'en.








I går begynte altså Henrik i første klasse ved Den norske skolen som leier lokaler ved St. Joseph-skolen i Mukdahan. Lærerne hans heter Kari og Kine, og allerede i dag har han lært masse!
Vi gleder oss over å ha en så stor gutt, som selv også er både glad, stolt og klar for å starte en ny epoke i livet sitt.

Så er det på sin plass å skrive noe om den vanskelige situasjonen som Thailand befinner seg i nå. Etter at UDD overga seg tidligere i dag, har det blusset opp uroligheter rundt omkring i provinsene, og Mukdahan er intet unntak. Representanten for NMS i Thailand, Dag Johannesen, vurderer situasjonen kontinuerlig, men har ikke funnet det nødvendig med evakuering for hverken oss i Mukdahan eller kollegaene våre i Bangkok. Nå går tankene våre til alle våre thaivenner og fremtiden for landet vi er så glade i.