Lenge siden sist nå

Det begynner å bli en stund siden siste blogginnlegg nå. Men fortvil ikke; we are still in action. Her er noe av det som har skjedd den siste tiden.

Flom. Mange har registrert at det har vært flom i Thailand. Mange er døde og veldig mange er blitt husløse. Vi personlig har ikke ikke blitt rammet på noen måte, og i Mukdahan har det regnet mye, men det har ikke vært noen flom. Men da vi for en del dager siden var på en kirkeleir midt i Thailand, så vi de veldige vannmassene. Et veistykke gikk vannet også over motorveien, slik bildet viser.

Nevnte kirkeleir var en fin opplevelse. Alle ansatte med familie var invitert til tre dager med fokus på samhold og enhet. Ca 180 personer var vi totalt. Det er viktig at vi får mulighet til å samles på denne måten. I vårt distrikt er vi heldige som har mye samhold menighetene imellom, men det er ikke gjengs for de andre menighetslederne som ofte er ensomme i tjenesten.

Det var en lang reise og på hjemveien tok vi inn på et hotell midtveis. Tomas liker svært dårlig å kjøre bil. Derimot er det mye mer artig å få rote eller å tømme minibaren som han gjør her.Det har vært endel sykdom i familien den siste tiden. Værst gikk det utover lillegutt Tomas. Denne uka måtte han innlegges 4 dager på sykehus. Han hadde fått Lotha-viruset som er svært agressivt. Helt dehydrert måtte han hente både krefter og væske på sykehuset her i Mukdahan. Nå er han heldigvis tilbake i god gammel form. Men syke barn er ikke kjekt for oss foreldre. Måtte det bli lenge til neste sykehusinnleggelse.

Jeg (Espen) brakk foresten stortåa under fotballkamp på kirkeleiren. På grunn av dårlig kne har jeg ikke spilt fotball på omtrent 2 år. Men så ble jeg fristet til å stå i mål. Det kunne jeg vel klare, tenkte jeg. Første skikkelig spark på ballen var nok - og tåa var brukket. Var nok en dårlig ide å spille uten sko. Beinskjør og gammel er det vel bare å legge fotballskoa på hylla.