Velsignede, hektiske og inspirerende dager.
Slik kan vi sammenfatte de siste 10 dager her hos oss. Martin og Irene Cave har vært på besøk og har stilt seg til disposisjon for arbeidet her på en utrolig flott måte. De har undervist, oppmuntret og bedt for både nordmenn og thaier seint og tidlig. Kirkene i dette området har hatt en relasjon til IMI-kirken lenge og dette samarbeidet har virkelig fått en booster de siste dagene. Vi har opplevd at Gud har vært sterkt tilstede og velsignet både oss og arbeidet.
Først arrangerte vi retreat for de kirkelig ansatte i dette området. Her var det nådefull undervisning om Guds farshjerte og om hvordan vi kan lytte til Guds veiledning. En annen viktig undervisning gikk på forholdet mellom arbeid og hvile. Vi jobber med et folk som jobber masse. Man jobber hele tiden og tar seg noen pauser når kroppen er sliten/utslitt. Oppfordringer ble gitt ved å prøve å tenke omvendt. Finn tid til å hvile i forkant av arbeidet, slik at man går inn i arbeidet utvilt, istedenfor å måtte ta litt fri de dagene kroppen ikke makter mer. Gud var sterkt til stede og vi opplever det veldig menigsfult med slike samlinger for hovedlederne.
Deretter arrangerte vi seminar for lekfolk. Her stod også undervisning om Guds farshjerte sentralt. I Thailand våger man sjeldent tenke på Gud som en kjærlig Fader. Han er mer den opphøyde og allmektige som vi ikke skal komme for nær. Veldig mange har hatt dårlige fedre selv, og kulturen bygger opp under at vi ikke kan ha nær kontakt med personer over oss i rangsystemet. Det har derfor vært fantastisk å se hvordan veldig mange har fått fornyet sitt gudsforhold. Når vi da i tillegg ser at Gud taler til dem og helbreder dem, kan vi ikke bli annet enn begeistret.
På dette seminaret dukket det opp fire som ikke var kristne. De tok imot Jesus allerede første kveld og den ene inviet sin gamle utkjørte bil til Guds arbeid etter at seminaret var slutt. Vi så også veldig mange ble møtt av Gud og mange ble helbredet (sluttet etterhvert å telle dem).
Siste dagen kom en mann opp og fortalte at Gud hadde talt til ham. Han hadde nemlig mistet lommeboka si kvelden før. Men denne natta hadde han våknet av at Gud sa han skulle lete på nytt på et annet sted. Han ville egentlig begynne å leite med en gang, men ventet til det ble lyst. Da stilte han seg utenfor kirken og kjente at Gud ledet akkurat til det stedet hvor lommeboka lå. Konkret, enkelt og oppbyggelig.
Takken går oppover!
I det siste har vi slått opp oss på "husdyr". I hagen har det i lang tid stått et bur klart for innflytting. Den heldige leieboeren er nå plass, og vi kan ønske den hvite ekornet Odd velkommen til oss. Snart skal det få en venn i buret. Vi venter på et rødt ekorn som skal hete Brann.
I tillegg til herlighetene i hagen, har det også skjedd ting på badet. Der har det nemlig kommet opp et akvarium. Av de åtte gullfiskene vi har hatt oppi der, er det nå kun en igjen. Men han i tillegg holdt ut lenge. (Fisken sees for det trente gullfiskøyet i midten av bildet under.)
