16 døpt i Mukdahan

I går var det dåp i Mukdahan. Denne gangen var det 16 personer som ble døpt, 3 var barn og resten voksne og ungdom. Det ble en fin og varm (40 grader) dåpsgudstjeneste.

Flesteparten av de nydøpte kom fra en landsby en halvtime fra Mukdahan. Dette er landsby som vi besøker ofte og mennesker herfra kommer på gudstjeneste en gang i måneden. Dette er veldig fattige mennesker og menigheten sponser dem med penger til drivstoff for å komme på gudstjeneste. Forrige helg hadde vi en tredagers lang begravelse i denne landsbyen. En 43 år gammel mann døde. Evangelist Sim og jeg (Espen) var med ham de siste timene han levde. Det at så mange mennesker fra denne landsbyen ville bli døpt nå ser vi på som en frukt av vårt sterke nærvær i landsbyen i det siste, da spesielt i forbindelse med denne begravelsen. Mannen som døde ville gjerne at mange av hans naboer og familiemedlemmer skulle bli døpt. Så får vi be om at disse 16 skal grunnfestet og disippelgjort til en god vandring nær Jesus.

Fredelig

Vi kan melde om rolige tider i Mukdahan. Portforbudet er opphørt og militæret har trukket seg bort fra rådhuset og er ikke å se lenger. Livet går sin gang, og det rart å tenke på at det for 2 uker siden var kraftige opptøyer i byen og landet. Sjansene er der for at ting kan blusse opp igjen, men det er umulig å spå når det vil bli og i hvilke skala.

Det var 4 rådhus som ble påtent, blant annet i byene Mukdahan og Ubon hvor vi jobber. Rådhuset i Ubon ble totalskadet, mens her i Mukdahan vil man kunne reparere skadene uten å bygge ny bygning. Politisjefene og fylkesordførerne i de 4 provinsene der rådhusene brant har mistet jobbene sine og har blitt forflyttet til forefallent skrivebordsarbeid. Det er straffen når man ikke passer godt nok på.

Bildet over viser rådhuset i Mukdahan. De 4 etasjene i den fremre bygningen ble ødelagt. Den bakre og største bygningen ble ikke berørt.

Sitasjonsrapport

Siden militæret kom og avsluttet opptøyene her i Mukdahan, har det vært stille og rolig i byen. Militæret holder vakt rundt det delvis ødelagde rådhuset og har slått leir der, men det er ingen fiendtlig stemning. Dagliglivet går sin gang, men noen butikker stenger tidlig og folk kan ikke være ute etter klokka 21.

Det store spørsmålet er om dette er slutten på opptøyene eller starten på noe nytt. En indikator på dette vil nok være hva som skjer når portforbudet opphører og når soldatene forlater byen. Dette betyr at vi må belage oss på en uoversiktlig periode i tiden framover. Hvis ting skulle tilspisse seg er vår evakueringsplan å dra over grensa til Laos.

Vi misjonærer har truffet hverandre ofte de siste dagene. Vår leder fra Bangkok har også vært her. Det er godt å ikke være alene og kjenne støtte i fellesskapet i slike krevende situasjoner.

Urolige tider

Det er urolig i Thailand, og urolighetene har flyttet seg til Mukdahan også. Bildet over er hentet fra Bangkok Post og viser fylkeshuset midt i byen (for kjente: bygningen vis-a-vis Tops), som ble påtent i går. Det er innført portforbud, og i går kveld skal det ha vært helt mørkt og stille i bykjernen.

I går ettermiddag tok vi et bilde fra trappen. Da var enda ikke fylkeshuset påtent, men det steg likevel opp røyk fra et bål av bildekk.

Barna går i skole og barnehage som normalt i dag, med unntak av at skolen har flyttet til en av lærernes hus her i nabolaget. Barna har fått med seg at det er uenigheter mellom de røde og de gule. Vi forklarer etter beste evne.

I dag er det rolig og militæret har slått leir ved fylkeshuset. Misjonærene møtes stadig for å prate sammen og i skrivende stund er representanten på vei opp for å være her et par dager sammen med oss.

Vi kjenner oss triste overfor det ugjenkjennelige Thailand. Thaiene vi snakker med kjenner også fortvilelse over hva vanskelighetene har ført til.

Livstegn

Endelig er internett tilbake i Kham saay thoong 97 og vi kan
få legge ut bilder fra de siste dagers hendelser.
Siden vi kom tilbake fra Norge, for kun ni dager siden, har Henrik blitt seks år. Noe han forøvrig feiret i dag. Han har hatt avslutning i barnehagen. Noe som ble høytidelig og ordentlig markert (se bilde nedenfor). I tillegg har han mistet sin første tann (!) og i går begynte han i første klasse. Mange store og viktige begivenheter tett på seksåringen vår sitt liv.
En annen gledelig nyhet er at familien Sørheim er tilbake i nabohuset. Å ha dem her igjen, er noe som setter uendelig stor pris på!


Vi har selvsagt også feriet 17.mai. Dog, så selvsagt er det kanskje ikke, ettersom mandag var fristen regjeringen hadde satt for rødskjortene til å trekke seg ut. Feiringen vår var likevel markert. Først i barnehagen med tradisjonelt tog, faner og norske flagg. Toget var ganske redusert, ettersom vi valgte en forsiktig variant rundt og rundt sykkelstien i barnehagen.

Etterpå var det massevis av morsomme 17.mai-leker og en fin brunsj. Senere på ettermiddagen var det grilling i hagen til Sørheim/Tveten, noe som var en stor suksess og verdig feiring. Vi var nok ekstra takknemlig for at det er fred i vårt moderland denne 17.mai'en.








I går begynte altså Henrik i første klasse ved Den norske skolen som leier lokaler ved St. Joseph-skolen i Mukdahan. Lærerne hans heter Kari og Kine, og allerede i dag har han lært masse!
Vi gleder oss over å ha en så stor gutt, som selv også er både glad, stolt og klar for å starte en ny epoke i livet sitt.

Så er det på sin plass å skrive noe om den vanskelige situasjonen som Thailand befinner seg i nå. Etter at UDD overga seg tidligere i dag, har det blusset opp uroligheter rundt omkring i provinsene, og Mukdahan er intet unntak. Representanten for NMS i Thailand, Dag Johannesen, vurderer situasjonen kontinuerlig, men har ikke funnet det nødvendig med evakuering for hverken oss i Mukdahan eller kollegaene våre i Bangkok. Nå går tankene våre til alle våre thaivenner og fremtiden for landet vi er så glade i.

Tilbake i Thailand

Nå er vi tilbake i Thailand. Litt seinere enn planlagt ble det altså på grunn av urolighetene i Bangkok. Her hos oss er det derimot ingenting som skaper bekymring for oss (foruten de førti varmegradene da...)

Vi er ikke så veldig mobile ennå. Vi har vært uten fast telefon, internett og mobil fram til nå, men dette skal bli i orden snart. I går stoppet i tillegg bilen da vi var i byen, og i dag punkterte scooteren på vei til jobb. Det blir med andre ord noen ting å ordne opp i før alt er som før. Men nå er vi iallefall der vi skal være i tida framover.

Det kommer flere bilder og oppdateringer når internett er på plass igjen.