Tomas - åleren

Vi har ikke proppet bloggen vår full av bilder av siste skudd på stammen. Men Tomas er virkelig i siget for tida. Han er oppe tidlig og seint - til foreldrenes delte begeistring. Når han er våken er han i fullt driv, ålende, rundt i huset. Han drar ting ut av skuffer og putter alt han kommer over i munnen. Favoritten den siste tida har vært å finne seg en koffert og klatre opp på den. Han har ennå ikke funnet en brukbar måte å komme seg ned igjen... Blåmerket under høyre øyet kom etter et tryn mot et trappetrinn.

La oss presentere...

...våre nye helter i Mukdahan. Magnus og Astrid skal være her i 10 måneder som voluntører i barnehagen vår. De skal også hjelpe til med ungdomsarbeid i menigheten her. De er fulle av energi og har blitt enormt populære blant barna.

Da Maria var ettåring for NMS i Thailand for 12 år siden, var hun lærer for Astrid som da var 6 år. Nå er tingene snudd opp ned og Astrid er (barnehage-) lærer for våre barn. Stilig!

Vi er velidg glad for at både Astrid og Magnus er her hos oss og håper de vil trives.

Tilbake i jobb

Tomas er ti måneder, noe som betyr at jeg (Maria) har vært tilbake i jobb i noen uker allerede. Jeg har hatt en fantastisk tid hjemme med Tomas, og var ikke udelt begeistret over tanken på å gå tilbake til jobb. Derfor var det en god opplevelse å kjenne at det faktisk var godt å være tilbake på senteret.

I helgen som var hadde vi lederweekend for ungdom. Det var inspirerende å se hvor driftige og flinke ungdomslederne er. Både dem som er med og tar ansvar for selve undervisningen og opplegget, men også de ungdommene som kommer trofast og sakte men sikkert har vokst fram som trygge kristne og dyktige ledere. Akkurat nå jobber vi mye fram mot IMPULS konferansen i begynnelsen av oktober, men vårt overordnede mål er hele tiden lokale, trygge og solide kristne fellesskap for ungdom.

Jeg må også ta med et bilde fra søndagsskolen i Mukdahan. Dette er en av tjenestene jeg har i menigheten vår. Akkurat nå går vi inn i en ny fase hvor vi som er misjonærer har en mye mer tilbaketrukket rolle. For; som lederen av arbeidet sier, "misjonærene drar en dag i fra oss. Dette må vi greie alene!"

Onsdag og torsdag denne uken har jeg også vært på tur. Fahoen menighet har hatt besøk av et team i fra Hong Kong som underviser i engelsk. De hadde derimot ingen tolk til å oversette fra engelsk til thai, og visa versa, når det trengtes. Selv om ikke engelskundervisning er på listen over de tingene jeg har størst brann for, er jeg glad for anledningen til å hjelpe menigheten og kollegaene våre som gjør en fabelaktig innsats for lokalsamfunnet sitt.

Den personlige fronten

Vår inaktive blogghverdag betyr ikke at hverdagen vår er inaktiv! Vi har vært heldig og hatt mye besøk den siste tiden. Besteforeldrene fra Bamble har velsignet oss med sitt nærvær i en drøy uke, og nå har vi onkel Erik og hans kamerat Leif Åge på besøk. Innimellom de to besøkene rakk Henrik og noen av vennene hans å reise ned til byen hvor en del ungdommer samles for å lære å danse breakdance. En av ungdommene tok seg tid til våre lovede og lærte dem noen basistrinn. Det var veldig stas. I tillegg har vår voluntør, Astrid startet en dansegruppe for misjonærbarna. Ganske fantastisk med muligheter for fritidsaktiviteter her i Mukdahan, synes vi.

Det går ikke an å skrive om den mer personlige delen av livet vårt uten å nevne vårt nye tante-og onkelbarn; Andreas. Marias søster, Ingeborg, fødte en velskapt gutt 15.juli! Vi er så glade og takknemlige for ham. Gleder oss til vi skal få møte ham og bli kjent med lille Andreas.