Regn

Det regner for tiden! Dette bildet ble tatt på lørdag. Da tatt regnet ned. Denne bilen så vi på vei forbi matbutikken vår.

Desverre fører regnet til problemer også. I kirken er det lekkasjer mange steder. En stor gipsplate falt ned inne i kirken på grunn av lekkasje i taket. Til slutt var gipsen så mettet av vann at den tatt ned.

Vi har fått nok regn nå.

The sound of rain...

Siste nytt fra Hong Kong

I forrige uke arrangerte vi et nytt seminar. Denne gangen hadde vi invitert 4 pastorfamilier fra Hong Kong til å være med for å undervise og inspirere. Fine folk, hele 16 personer.

De introduserte oss blant annet for PraiseDance som er siste nytt på menighetsfronten i Hong Kong. I parker og kirker leder menighetsmedlemmer denne dansen som er en blanding mellom aerobic, karate og dansebevegelser. Kirken når mange nye folk på denne måten.

Bildet under er fra vår tur ut i busjen for å drive cellegruppetrening. Da vi kom fram spurte en av våre nye venner fra tetteste Hong Kong storbyjungelen: "Are we here already...eh...but this is... nothing". Men framme var vi, vi måtte riktignok gå noen hundre meter i søle og sand, men en flott gruppe mennesker satt klar til å ta i mot oss.

Under dette seminaret feiret vi også morsdagen. Det var en flott og ærverdig feiring av mødrene i forsamlingen. Taler, dikt, blomster og grining. Det hele skulle avsluttes på best mulig måte med at prestene kom fram for å be for dem. Jeg (Espen) fikk oppgaven med å be avslutningsbønnen. Da kom jeg i skade for å be en bokstav feil. Istedenfor å be for "satri" som betyr damer, ba jeg for "satru" som betyr fiender... Plutselig fikk den verdige stunden seg en knekk.

Helt overkommelig

Vi har et spennende og artig prosjekt på gang. Vi har fått boka "En helt overkommelig disippel" oversatt til thai (i sammarbeid med Kristenrussen i Norge). I disse dager er vi i gang med alt arbeidet rundt selve trykkingen. Boka skal være klar til gratis utteling under IMPULS i oktober. Håper selvsagt på minimalt med skjær i sjøen hva trykkingen angår.

Vi har stor tro på at denne boka til Knut Tveitereid skal bære frukter. Vi ønsker jo at flest mulig skal se at det å være en Jesu disippel er en overkommelig oppgave - vi har jo tross alt Gud med på laget.

Her fra kontoret holder vi også på ut utarbeide et personlig bibelstudium som skal vare i 3 måneder etter at ungdommene har kommet hjem fra IMPULS. Om det er overkommelig å få dette bibelopplegget i havn før oktober, vil tiden vise.

Være gjerne med å be om at dette bokprosjektet skal bli til velsignlse.

Morsdag

I morgen, 12. august, feires morsdag over hele Thailand. Dagen i dag brukte St. Joseph-skolen anledningen til å hylle mødrene, og naturligvis er de norske elevene med på denne hyllesten!

Det er et rørende øyeblikk når alle barna kneler foran moren sin, gir henne en blomst og forteller henne alt som er bra med å ha akkurat henne som mor. Alt er svært høytidelig, det blir brukt store og viktige ord, tjue mødre blir spesielt hedret som gode forbilder (jeg ble av uforståelig grunner ikke regnet med her!), og storparten av jentene var kledd i tyll og chiffon med lassevis av sløyfer, glitter og stas. Metervis med juksehår og mengder med rouge var tatt i bruk. De skulle danse.

Etter at høytidelighetene og underholdningen var over, ble vi norske mødrene invitert inn i det norske klasserommet på mat og enda mer underholdning. Barna sang "Den fyrste song eg høyra fekk" og "Nam nom Mee", som er en imponerende lang mors-hyllest på thai. En strålende framføring!

Hurra for alle mødre!

I fengsel

Støttende - utfordrende - moro. Det er 3 ord som beskriver hva vi ønsker skal kjennetegne våre besøk i fengselet her i Mukdahan. Denne gangen var det først undervisning og nattverd for gruppa på ca 30 personer. 12 av dem er døpt. Etterpå satt vi ring og ba for hverandre.

Til uka er det morsdag. At det er en viktig dag fikk vi bevist i fengselet. Vi lagde nemlig morsdagskort. Narkodømte fanger satte seg villig ned og skrev fine ord til mor, men border og klistremerker rundt. Vet ikke om dette hadde vært like lett i Norge. Men det var en flott opplevelse. Fangene fikk gjort noe i fellesskap som de syntes var menigsfullt. En alvorstynget mann lyste ikke opp før han fikk litt tid sammen med de andre og fikk laget ferdig kortet sitt.

Vi planlegger ny dåp i fengselet i desember.

Risen i jorda.

På mandager er Tomas og pappa sammen. Da må vi ut på tur. I dag gikk turen til rett utenfor huset. Der er det i disse dager livlig aktivitet - det er nemlig tida for risplanting. Det har vært en veldig tørr vår og sommer så langt. Den tørreste i manns minne sier mange. Men nå har regnet kommet. Det er til stor lettelse for mange.

Thailand er det landet i verden som produserer mest ris. Nordøst-Thailand er det området i Thailand som står for mesteparten av denne produksjonen. Det er her vi bor. Så man kan trygt si at vi bor i risens midtpunkt.