Kari 50 år

Slik var ansiktsuttrykket til kollega Kari da vi overrakte henne 50 årsgaven. Vår gode lærer for barna våre, Kari, har nettopp fyllt 50 år. Det måtte jo markeres. Det gjorde vi til gangs. Gaven besto nemlig av intet mindre enn en tur til Norge med billetter og fullt program. Hun fikk 45 minutter til å komme seg etter gavesjokket på, og deretter var det strake veien til flyplassen. I Norge ventet venner, familie og 2 bursdagsfeiringer. Thailandmisjonærene, tidligere kollegaer og familie i Norge gikk sammen om det vi tipper var en uventet 50 års-presang. Håper turen var fin Kari!

Kassebilmåneden

Hver onsdag ettermiddag i november har misjonærfedrene vært travelt opptatt med å bygge kassebiler. Det er en oppgave ingen har tatt lett på. Nå begynner bilene å ta form, og det må de også. Neste uke er nemlig det store og prestisjetunge kassebilløpet i Mukdahan. Tvetenbilen blir svart og skummel og vil helt klart høste respekt hos motstanderne. Vi kommer tilbake med fyldig reportasje fra løpet.

Hytteparty

Lørdag til søndag var det hytteparty i Tveten-residensen. Ei guttehytte og ei jentehytte ble laget og det var god arbeidsinnsats og godt humør blant hyttebeboerne. Helt uventet ble det ei god natt søvn for barna, og de sto ikke opp før vekkerklokka deres ringte kvart på seks. Har ennå ikke fått svar på hvorfor det var nødvendig å bruke vekkerklokka, men det er gjerne slik det er når barn organiserer hyttetur...

Det var far i huset som var hytteovervåker. Alle misjonærdamene har nemlig vært på tur til Bangkok denne helga.

Lenge siden sist nå

Det begynner å bli en stund siden siste blogginnlegg nå. Men fortvil ikke; we are still in action. Her er noe av det som har skjedd den siste tiden.

Flom. Mange har registrert at det har vært flom i Thailand. Mange er døde og veldig mange er blitt husløse. Vi personlig har ikke ikke blitt rammet på noen måte, og i Mukdahan har det regnet mye, men det har ikke vært noen flom. Men da vi for en del dager siden var på en kirkeleir midt i Thailand, så vi de veldige vannmassene. Et veistykke gikk vannet også over motorveien, slik bildet viser.

Nevnte kirkeleir var en fin opplevelse. Alle ansatte med familie var invitert til tre dager med fokus på samhold og enhet. Ca 180 personer var vi totalt. Det er viktig at vi får mulighet til å samles på denne måten. I vårt distrikt er vi heldige som har mye samhold menighetene imellom, men det er ikke gjengs for de andre menighetslederne som ofte er ensomme i tjenesten.

Det var en lang reise og på hjemveien tok vi inn på et hotell midtveis. Tomas liker svært dårlig å kjøre bil. Derimot er det mye mer artig å få rote eller å tømme minibaren som han gjør her.Det har vært endel sykdom i familien den siste tiden. Værst gikk det utover lillegutt Tomas. Denne uka måtte han innlegges 4 dager på sykehus. Han hadde fått Lotha-viruset som er svært agressivt. Helt dehydrert måtte han hente både krefter og væske på sykehuset her i Mukdahan. Nå er han heldigvis tilbake i god gammel form. Men syke barn er ikke kjekt for oss foreldre. Måtte det bli lenge til neste sykehusinnleggelse.

Jeg (Espen) brakk foresten stortåa under fotballkamp på kirkeleiren. På grunn av dårlig kne har jeg ikke spilt fotball på omtrent 2 år. Men så ble jeg fristet til å stå i mål. Det kunne jeg vel klare, tenkte jeg. Første skikkelig spark på ballen var nok - og tåa var brukket. Var nok en dårlig ide å spille uten sko. Beinskjør og gammel er det vel bare å legge fotballskoa på hylla.