God julehøytid!

Vi vil få ønske slekt, venner og alle andre som leser bloggen vår en god julehøytid. Julen handler om alt det gode Gud har gjort for all slags folk (omskriving av "alle folkeslag"). Vi er takknemlige for at vi for være med det store "fortell det videre"-oppdraget vi har fått.

Vi håper det blir fine juledager for dere alle. Vi skulle gjerne vært nærmere mange av dere, men vi skal feire fint her med gode kollegaer. Mye er annerledes her men det gode budskapet vi i dag leser i Juleevangeliet er det samme for alle.

GOD JUL!

Vi lader opp

Vi lader opp til jul. Ett videokamera og to digitale kamera står for eksempel til opplading nå. Men i mer overført betydning er det oppladning på mange måter. I går ble plast-treet pyntet. Tomas er en konstant tre-trussel, men det står der da fortsatt.

Marte har skjønt at det er stas med gaver. I går lukket hus seg inne på kontoret og pakket inn alt hun kom over av penner og sakser. (Se bildet over.) Så spørs det om mottakeren av alle disse gavene, Henrik, synes det er like stas i morgen.

Det har gått i avslutninger på avslutninger i det siste. Både skolen og barnehagen har markert jul på skikkelig vis. Bildet under er fra skoleavslutningen som hadde både juleverksted, grøt og ekte julespill på menyen.I morgen starter vi med gaveutteling fra tidlig på dagen. Så er det vår norske julegudstjeneste. Deretter den store julefesten i lærer Kari sitt hus. Blir 21 med smått og stort. På kvelden samles vi i ulike hjem og fortsetter med pakker og kaker.

Jul skal det bli - selv om hele familien sprader rundt i skjorts og kortarmet. Og ingen i butikkene gjør særlig nummer at det er stor høytid.

Har det egentlig skjedd noe i det siste?

Arbeidet vårt har fått svært liten plass på bloggen vår i det siste. Kanskje den daglige leser forledes til å tro at det ikke skjer så mye? Sannheten er nok den rake motsetning. Det har vært travelt. Veldig travelt.

På IMPULS i oktober var det hele 47 ungdommer som tok i mot Jesus! Dette må selvsagt følges opp lokalt i den enkelte menighet. Samtidig er det ikke dumt med en vitamininnsprøytning utenfra - en slags bekreftelse på hva som skjedde på IMPULS. Derfor har Tore, Eirin og jeg (Maria) besøkt de to menighetene i området som hadde flest nye kristne etter IMPULS; Phibun og Fahoen. Menighetene ligger langt unna Mukdahan. Det er som avstanden mellom Stavanger og Kristiansand, noe som jo er en forholdsvis lang dagstur.
På besøkene har vi vært sammen med ungdommene. Delt vitnesbyrd og talt. Bedt og sunget. Og lekt.

Forrige helg hadde vi alle lederne på IMPULS boende i Sørheims og Tvetens to hus. Da hadde vi takkefest for innsatsen og inspirasjon til fortsatt deltagelse. De er og var verdt både ære og takk!
Mest av alt har likevel tiden vår gått til forberedelse av distriktsleiren og feiringen av prosjektet i helgen som var. Det har blitt nedlagt en betydelig innsats i forberedelse på å ta imot 160 mennesker. Innkjøp av nye madrasser, tepper og puter. Oppussing av selve senteret slik at vi kan bruke plassen under kontorene våre. Klargjøring av menighetens eiendom slik at det var mulig å sette opp telt. Innleie av nok stoler og bord til alle måltider. Lys til mørke kvelder. Tanker til vann. Tanker til boss. Kaffe, te og kakao. Innkjøp av fat, glass og bestikk. Leie av telt. Bålplass. Navneskilt. Rengjøring. Mat. Mat. Mat. Forberedelse av taler, seminar, undervisning og aktiviteter.

Denne uken har vi hatt to intense dager i Ubon med evaluering av prosjektet etter tre år. Det er flott å se hvor likt staben og de lokale prestene tenker. I januar skal vi legge planer og strategier for de neste tre årene og det neste året helt konkret.

Nå er det julefeiring for alle penga. Bokstavelig talt. I går var det fengselets julefeiring og ungdommene i kirken her hjemme på kvelden. I kveld er det St. Joseph skole som feirer jul. Søndag er det menighetens egen julefeiring. Mandag er det den norske skolens julefeiring og i tillegg til vår egen 24.desember skal vi på fire julefeiringer i Distrikt fire.

God jul!

Lucia-glimt 2010

Prosjektfeiring

Grilling fredags kveld

De siste tre dagene har vi hatt storslått markering av at lekmannsopplæringsprosjektet har fullført sine første tre år. Det er denne perioden vi har blitt lovet støtte til. NMS har nå vedtatt å støtte dette prosjektet ytterligere 5 år til, så derfor var det ikke ble dette heldigvis ikke en avslutning.

I tre dager har vi huset 160 mennesker her i Mukdahan. Veldig gøy å se kirkeområdet bli så godt utnyttet. Vi spiste under kirken, hadde egne teltområder for gutter og jenter, to innendørs soveavdelinger for de voksne, registering og mingleplass på nytt flislagt området under seminarbygningen og selvsagt møter i kirken.

Det var høytidelig utdeling av vitnemål og omtrent 50 ungdoms- og voksenledere fikk bekreftelse på å ha vært under opplæring og i tjeneste de siste 3 åra. Vi fikk høre fine vitnesbyrd om mer mot og kunnskap til å delta aktivt i sine lokale menighetsarbeid.

Vi kjenner oss takknemlige for å være en del av dette arbeidet. Vi er glade for at NMS satser på arbeidet her i Nordøst-Thailand og vi er veldig veldig takknemlige for alle dere enkeltpersoner og menigheter i Norge som har en viktig rolle i arbeidet. Takk også til Gud som er vår store leder og som fortsatt er i full aksjon. Det fikk vi atter en gang merke disse dagene; mange ble friske og 10 ble kristne.

Bildene:

Ungdommene hadde eget leirbål fredag kveld, med julegaveutdeling og kåring av Miss Jul!

Alle ungdommene sov i telt; her ser dere jentenes avdeling.

Klassisk moro for thaier; pudder i ansiktet!

Se jeg sykler!

Marte er en syklist. Litt ustødig i starten, men nå går det både fort og kontrollert for seg. Marte er veldig stolt og fornøyd med å beherske denne vanskelige disiplinen. Haka er blå etter knall og fall, men det er ingen hidnring og mye tid som blir brukt på sykling for tida.

Den store dagen

I dag har det vært en stor dag i Mukdahan. Det var nemlig duket for et skikkelig kassebilrally. Etter mange timer med planlegging og snekring var 5 biler klare til dyst. Misjonærene og lokalbefolkningen synes det var både spennende og svært severdig

De som stilte på startstreken var teamene Heggernes, Ngamchalad, Sørheim, barnehagen og Tveten. Først var det kamp om pole position. En og en bil ble dyttet i gang. Den med best tid fikk naturlig nok den beste startposisjonen i finaleomgangen. Finalen ble spennende. Selv om Heggernesbilen fikk pole position var det til slutt Team Ngamchalad som tok hjem pokalen, heder og ære. Heggernes fikk derimot oppreisning da far i det huset vant fedrekonkuransen.

De ulike bilene hadde definitivt sine særpreg: Heggernes og Ngamchalad stilte med store aerodynamiske biler, Sørheim med en feminin blomstrede en som også tok hjem "fineste bil"-seieren, barnehagen med et utspekulert spyd som kunne utløses fra førersetet og Tvetenbilen med både sidespeil, tute og stort sjørøverflagg bak.

Det ble kun 2 påkjørseler og den utpekte førstehjelpsansvarlige fikk en stille dag på jobben.