Vi skriver januar 2011. Om en uke skal vi sette oss ned sammen med prestene i distriktet og planlegge 2011, som er vårt siste hele år i Thailand. Hvordan legge opp nye mål og strategier for best mulig å nå vår visjon om at "menighetene skal vokse, ved å utruste ledere som som selv utruster nye ledere"? Vi vet hvor vi vil, men hvordan skal vi gå for å komme dit?
I mars reiser vi hjem til Norge på ferie og når vi kommer tilbake til Thailand igjen er vi kun to misjonærer igjen på senteret. Heldigvis vokser gjengen med ledere stadig og mer av oppgavene kan delegeres til frivillige, slik at nye ledere kan komme til og vokse. Mye kan vi legge opp til, men Gud skaper vekst. Vår tillit til at Gud er med og leder veien videre er stor, og vi ser stadig små under og mirakler. Ferdiglagte gjerninger, helbredelser og stengte dører som åpner seg. Vi er midt i der det skjer! Det er Gud som styrer retningen og at det han som skaper det han ønsker.
Selv er jeg (Maria) utfattelig heldig og har blitt innvilget studiepermisjon i to måneder. Januar og februar får jeg fordype meg i "Organisasjon og ledelse"-litteratur, "Psykologi og personlighetsutvikling", og "Økonomi og administrasjon". Det er fag jeg tar gjennom Høgskolen i Staffeldtsgate. Veldig, veldig kjekt med litt faglig utfordring og "input" etter at jeg forlot MHS.
I dag fyller min kjære Maria 33 år. Det er en moden, modig og misjonærmoderne dame som vi feirer i dag. Alle vi her i huset er veldig glade i henne, og hun er utrolig god til å spre varme og glede til både små og store. Jeg er en heldig ektemann og de tre minste er svært heldige med sin mamma. Gratulerer med dagen Maria!!
Vi er i disse dager inne i planleggingsfasen av nytt år for leklederprosjektet her i Nordøst-Thailand. Vi prøver å finne måter å jobbe på som skal utløse mange av de resursene vi nå ser mer og mer tydelig er tilstede i menighetene her.
I dag spurte Marit meg om jeg ville være med henne ned i byen på Polities stand på det årlige bymarkedet. Det har lenge vært meg bekjent at Marit er en habil skytter og i dag skulle hun ned for å hente en diplom og en pokal. Diplom fikk hun fordi hun fikk hun fikk 48 av 50 mulige poeng i en runde, og pokalen var sammenlagt flest poeng i hele gårsdagens skytterrunde. Imponerende!
Da vi var der nede spurte Marit om ikke jeg også ville prøve å skyte, og jeg tenkte at det jo er noe som ikke trenger å være uprøvd. Så da fikk jeg en lynopplæring i hvordan man skyter med pistol og hvordan man skal sikte. Jeg skjøt mine fem skudd og jammen var jeg ganske flink; 46 poeng! Så da fikk også jeg, Maria Tyetew (som jeg nå heter blant det lokale politiet), diplom.
Ekstra moro er det jo å vite at ingen av misjonærmennene har klart å få dette diplomet.
Henriks venn, Bike, er nummer to av guttene fra venste og søsteren hans, First, er sist.
Henrik møtte en annen klassekamerat på Honda; Djeeng.
Etter en stund dro vi videre til en av parkene i byen. Igjen var det Honda som imponerte med en fenomenal oppvisning. Fyren på motorsykkelen kjørte på ett hjul og reiste seg opp i stående på setet. Imponerende og stilig både for liten og stor.
