Valg i Thailand

Det er med frykt og beven at vi våger å skrive et blogginnlegg om valget i Thailand. Vi, som misjonærer og gjester i landet, skal ikke blande oss inn i politiske spørsmål. For informasjonens skyld kan vi heller ikke uttale oss om hva vi tenker og hva vi mener er bra i thailandsk politikk. Thailand har nemlig ikke ytringsfrihet.

Det er likevel ikke til å unngå at det forestående valget farger liv og hverdag til alle thaier rundt oss. Det er ingen godt skjult hemmelighet at det politiske Thailand har vært rimelig vekslende og uforutsigbart de siste fem årene. Nå er det likefullt duket for valg, med tilhørende valgplakater, valgbiler som høylytt reklamerer for sin kandidat og stemmesanking.

Det var angivelig i en slik situasjon, stemmesanking, at jeg (Maria) skulle få føye til en celebritet på min liste over "airport-spottings". På mandag kveld var statsminister Abhisit Vejjajiva på stemmesanking i Ubon og tilfeldigheter gjorde at han og jeg plutselig befant oss på Ubon Ratchathani International Airport samtidig.

Det er langt mellom berømthetene her i Thailand. I hvertfall de berømthetene jeg kjenner til. Ettersom jeg forsiktig vil anslå avstanden mellom statsminister Abhisit Vejjajiva og meg til halvannen meter, var spenningen derfor stor. Alle andre tok bilder sammen med statsministeren, men jeg holdt meg forsiktig i "bakgrunnen" (halvannen meter unna) for å unngå å bli anklaget for å blande meg inn i thailandsk politikk...

Vi jobber sammen mot IMPULS

Jeg vil påstå at å arbeide med ungdom betyr at man aldri står i fare for å kjede seg. Det skjer noe i og rundt livene deres hele tiden. Mange er fordypet i skolearbeid og karakterer, de er forelsket med påfølgende kjærlighetssorg, det er konflikter dem i mellom. De blir glade, de blir sinte. De blir engasjerte og de blir motløse. Ungdomstiden er viktig. Midt i dette lever og vokser troen. Å få være en del av denne spesielle delen av livene deres er ansvarsfullt og samtidig svært spennende.

For to uker siden var ungdomslederne i distriktet på nytt samlet til seminar. Nå har vi for alvor begynt å planlegge IMPULS. I år er det i stor grad ungdommene her som skal ta ansvaret for arrangementet, selvsagt med støtte fra IMPULS Norge, prestene rundt omkring, misjonærer og oss i staben på kirkesenteret.


Seminaret var veldig bra og vi jobbet effektivt. Det er viktig å gi ungdommene her eierskap til IMPULS, noe vi opplever at vi har klart. En av de jeg jobber tettest med sa likevel at hun kjente lysten til å gjøre alt selv, for da gikk alt så mye raskere. Samtidig, hvis hun gjorde alt, ville de andre hverken bli involvert eller engasjert. Hun har forstått noe av hva som trenges for å vokse.
Å jobbe sammen som team og å dra sammen i samme retning, er avgjørende for å utvikle seg.

Gledesspreder

Mennesket har utrolige muligheter, men det er ikke alltid vi er klar over det. Jeg ble så begeistret av å lese om Join Me- bevegelsen at jeg skriver om det her på bloggen. Går du inn på denne linken kan du lese at de nå feirer 10 års-jubileum.

Grunnleggeren satte inn ei annonse i en London-avis: "Bli med meg. Send bilde til denne adressen". Dette var alt, og folk sendte inn navn og bilder i massevis. Men hva dette fellesskapet skulle gjøre, hadde ikke grunnleggeren tenkt på. Etterhvert kom han opp med ideen om å gjøre en god gjerning uten baktanke hver fredag. Dette slutter stadig flere seg til rundt om i hele verden i dag. Mange får derfor på fredager gratis aviser i fanget, klippet grasset, hørt en hyggelig bemerkning eller får en overraskende gave til bryllupet.

Dette sier meg noe om å ha tro på ville ideer, folk trenger fellesskap og at vi både har lyst og behov til å gjøre godt.

Begeistringen fant sted da jeg leste "Å bygge en disippelkultur" som IMI-kirken nå har oversatt til norsk.

Planleggingsmøte

Det er stadig møter i prosjektet. Er det ikke prosjektstyremøte, så er det styremøte med prosjektes ungdomsstyre. Vi har selvfølgelig også stabsmøter en gang i uken og i forrige uke rakk vi å ha møter i alle våre fora. Spesielt hyggelig var det å kunne invitere prosjektstyre på norsk kvelds onsdag kveld.


Hva våre gode thaivenner velger å spise sammen med deilig, nybakt brød er alltid en fornøyelse. På bildet under ser dere Ondjan fra Phibun, som er blitt ny prost, spise skive med skinke, makrell i tomat, salat og tomat med noen skjeer Bergensk fiskesuppe som topping. Aldeles vidunderlig.

Marte 5 år

Vi er inne i et bursdagsrush her i familien. Denne gangen er det vår solstråle i midten som blir 5 år. Vi har nettopp feiret med frokost på senga og åpning av pakker. Favoritter nå for tiden er Barbie, Polly pocket og PetShop, og blant gavene var det også noen av disse.

Vi ville aldri vært godjenta vår foruten. Hun er litt beskjeden utad, men hjemme er hun et midtpunkt; godt humør, har mye på hjertet, en trillende latter og vil gjerne bestemme. Vi er kjempeglad i jenta vår og vi gratulerer henne med dagen i dag 11. juni.

Bildet er av Marte og søskenbarn Hanna Elise på Toten.

Norsk salmebok nr 715

Fullstendig overraskende ble jeg minnet på denne salmen. Jeg fant den fram og ble slått over en fantastisk tekst. Teksten er skrevet at Patrick Appleford i 1960 og oversatt av Olaf Hillestad i 1964.

Himmelske Far, du har skapt oss
i kraft av ditt levende ord.
Evner og krefter du gav oss
og myndighet over din jord.
Hele vårt liv skulle tjene
andre til nytte og gavn.
Herre, gjør hjertene rene
og gi oss å ære ditt navn.

Hjem og familie, venner
og samfunn med dem vi har kjær,
alle de gaver du sender,
og hjelpen som alltid er nær,
kirken hvor du er til stede,
kraften du gir ved ditt bord -
alt får vi motta med glede
som barn av ditt rike på jord!

Takk at du gav oss det største
da Menneskesønnen ble født!
Han er vår bror og den første
med fullverdig liv vi har møtt.
Lær oss å ofre deg penger,
vie deg krefter og tid,
så skal ditt rike nå lenger,
din hær rustes bedre til strid.

Aldri blir gaven vår verdig!
Vi vet det, men gir likevel.
Soningens verk ble gjort ferdig
av ham da han ofret seg selv.
Nå kan vi tjene med glede,
frikjent på grunn av din Sønn.
Himmelske Far, gjør oss rede
til uselvisk offer og bønn.

Brutal virkelighet

Thailand er et svært religiøst land og titt blir vi minnet på hvilken sammenheng vi lever i og hvor brutalt frykten binder mange av menneskene rundt oss.
Igår fortalte en kristen venninne om en mann som kom fra en landsby som for tiden var plaget av onde ånder. Nærmere bestemt var det fem ånder av typen som spiser opp menneskers indre organer.


Umiddelbart tenker jeg, for å være helt ærlig, at dette er primitivt. Om noen skulle dø vil jo en obduksjon kunne vise at de indre organer ikke er oppspist! På den andre siden, hvis noen dør og den medisinske dødsårsaken for eksempel er nyresvikt, vil en thai kunne si at årsaken til nyresvikten er den onde ånden som har begynt å spise på nyrene.

I denne landsbyen viser disse fem åndene ingen nåde, både barn og voksne er i faresonen. Prøv å sette dere inn i deres situasjon: De er overbevist om at faren er reell. Barn og voksne går rundt i konstant frykt for at de selv eller deres nærmeste kan bli neste offer. Det kan skje når som helst; dag eller natt. De er aldri trygg. Hva gjør det med et barn å vokse opp med en slik frykt? Hva gjør det med en landsby og et samfunn å være truet av slike krefter? Espen sa det slik: "Det er helvete på jord."

Min kristne venninne hadde spurt mannen om det ikke fantes noen kirke i nærheten av denne landsbyen. Det gjorde visst ikke det. Venninnen min og mange andre har fått kjenne hvordan Jesus er sterkere enn alle andre krefter. De har erfart at de ikke trenger å være bundet av frykt lenger.
Det er fremdeles viktig at flere får kjenne Jesus og får erfare et liv uten den frykten som stadig binder dem. Det er viktig at det finnes kirker hvor mennesker kan få be om hjelp og få møte han som er kjærlighet, nåde, aksept og, ikke minst, Seierherre.