Tveten i Thailand

Hipp hurra igjen!

2012-01-24T21:14:00.006+07:00

Denne dagen er verdt å feire. Min strålende kone, Maria, fyller 34 år i dag - HURRA! Hun hadde fortjent den beste, største og lengste festen som tenkes kan. Men vi får feire som best vi kan her i Mukdahan. I dag er det frokost og pakker på senga med familien, i kveld er det jentefest.

Maria har hengt opp et visdomsord på veggen vår. Fyll dagene med liv, ikke livet med dager." Det er slik Maria er, hun fyller dagene våre med liv, munterhet og innhold. Det takker vi deg for kjære kone. Du er enestående.

Tar med et bilde til. Det ble tatt da vi hadde lederfest for ungdommene i Mukdahan menighet for kort tid siden. Bilde fylles av flotte mennesker. Maria har en spesiell plass i livene til disse jentene. Foruten dattera til evangelisten her i Mukdahan, som har vært kristen hele livet, har alle disse blitt kristne de 7 åra vi nå har vært i Thailand. Maria samler dem regelmessig i stua vår og er utrolig god til å oppmuntre og veilede dem.

Igjen: Hurra for jubilanten!

Hipp, hipp!

2012-01-09T00:00:00.000+07:00

Vi elsker feiringer!!! Og vi har ikke før fått pakket ned juletreet og vasket de røde dukene før vi er klar for en ny, stor og viktig dag:

Espen har fødselsdag og fyller 38 år!!!

Vi feirer han på best tenkelig vis; med frokost på sengen, gaver, lasagne til middag, bursdagskake til dessert og masse ballonger!!! Espen er usedvanlig og enestående. Han er usedvanlig snill og god. Han er usedvanlig tålmodig, flink og dyktig. Han jobber ofte i kullissene, han er fenomenalt lojal, han er klok og han gjør ikke noe halvveis. Han er usedvanlig stilig og flott! Takk for at du er i livet mitt og vårt!

Gledelig jul!

2011-12-24T08:01:00.002+07:00

Tveten i Thailand ønsker alle lesere en riktig god og gledelig jul.

Juleposten er vel avgårde, men snail-mail har overgått seg selv og leverer muligens de aller første julebrevene i disse dager. Før dere kan hygge dere med Tvetenposten, kan dere glede dere over årets familiebilde.

Guds velsignelse over dere alle!

Kun en måte å feire jul på?

2011-12-22T13:04:00.003+07:00

Vi tenker at jul er å fyre i ovnen, sprøsteke ribba og åpne gaver med den nærmeste familie. Slik er det ikke overalt.

Ta for eksempel evangelist Sim i Mukdahan menighet. For henne og familien handler det om å være mest mulig ute blant folk, ikke inn blant sine egne. Hun mener bestemt at jula er det beste tida til å forkynne det gode budskapet. Her er kalenderen for henne og menigheten nå denne travle desemberuka:

20. Jul på døveskolen og julesang-caroling i ulike landsbyer.
21. Jul i fengselet og caroling på kvelden
22. Besøke fylkesordføreren, synge julesanger og velsigne hans hjem og familie
23. Jul i byparken. Stort evangeliseringsmøte sammen med andre menigheter i byen. Bestilt stoler til 1000 personer.
24. Jul med menighetens engelskelever.
25. Julegudstjeneste på formiddagen med gavebytting og middag. Stor julefest på kvelden. Forbereder mat til 600.

Vi misjonærer prøver å henge med som best vi kan.

Avslutning

2011-12-20T15:02:00.003+07:00

Vi raser i full fart mot 2012, men før det skal vi avslutte det som har vært. For oss på Kirkesenteret i Mukdahan betyr det at vi takker vår nære venn og gode medarbeider, Aiw, for nesten fire gode år på samme kontor.
Aiw har vært sekretær og ungdomsarbeider i prosjektet. Hun har vært en nøkkelperson i å videreformidle informasjon, skape kontakter og bygge relasjoner. Hun har i det hele vært en stor velsignelse, både for oss personlig og for arbeidet.

Vi er takknemlig for vennskapet, som ikke opphører når hun i januar starter i sin nye jobb i den kristne hjelpeorganisasjonen WorldVision. Vær med for henne og for at vi skal få en god erstatter her på senteret.

Lucia

2011-12-13T18:53:00.004+07:00

Tradisjonen tro har vi feiret Lucia i Mukdahan. Skolen og barnehagen slo sine hoser sammen og da blir det sjelden feil!
Luciatoget i Mukdahan er vakrere enn en iPhone klarer å fange - men her er likevel noen glimt fra dagens vakreste eventyr:

Husbygging

2011-12-13T15:06:00.003+07:00

Endelig er vi i gang med husbyggingen vår. Vi har som mange vet planlagt å bygge hus på Sotra. Fra september og fram til nå har vår entrepenør sprengt, gravd, kjørt vekk stein og satt opp grunnmur. Dette har tatt halvannen måned lengre enn beregnet, og tålmodigheten vår begynte å bli ganske tynnslitt.

Nå har imidlertid snekkerfirmaet vårt kommet i gang, og det skal bli utrolig spennende å følge utviklingen. Målet har vært at huset skal stå klar til egeninnsats når vi kommer hjem ca 1. april, det vil si å legge gulv og fliser, sparkle og male tak og vegger, samt montere bad og kjøkken. På grunn av forsinkelsen til entrepenøren blir nok prosjektet utsatt, men det er gøy å se at ting tar form. Og i løpet av neste sommer burde vi ha vårt eget hus.

Det er bare å melde seg om du har lyst til å være med på dugnad!!

Pepperkakebaking

2011-12-11T18:46:00.001+07:00

Vi er i gang med kakebaking. I dag var det pepperkakehuset som ble oppført i flott stil. Medvirkende til praktbygget er Tomas med godteskåla, Maria, Marte, Nabo-Helene og Kristine-svigerinne-to-be.

Team fra Singapore

2011-12-09T08:36:00.001+07:00

For fjerde gang har vi hatt den glede det er å få møte et team fra en av menighetene i Den evangelisk lutherske kirken i Singapore. Det er et team bestående av ungdommer som underviser i engelsk, forkynner, dramatiserer, synger (på thai) og danser. Attpåtil har de øvd inn kjente thaipopsanger - til alles store begistring.

Noe som virkelig har gjort inntrykk er trofastheten til ungdomslederne i denne menigheten. Romans og Ivy har vært ungdomspastor og -ledere i nærmere ti år nå. De har også ledet alle teamene som har kommet hit til Thailand. Brennende ledere med et hjerte for Jesus.

Takk for denne gang!

Nye bloggere

2011-12-06T20:36:00.004+07:00

Vi anbefaler to nye blogger.
Begge dreier seg om livet her i Thailand og Mukdahan. Den første er bloggen til våre naboer Hauge. Far i huset, Øyvind, er lærer for de norske barna i Mukdahan. Mor Solveig er studerer nå språk for harde livet og skal inn i tjeneste på nyåret.

Den andre bloggen tilhører familien Helvig. De er våre gode kollegaer og pendlermisjonærer. De er i Thailand ca 4 måneder hvert år. De jobber på Kirkesenteret i Mukdahan.

Til venstre kan dere trykke dere inn på bloggene deres under "anbefalte blogger". God les!

Distriktslederen

2011-11-12T09:16:00.002+07:00

Vi jobber med mange flotte folk her i Thailand. Mannen på bildet heter Onchan og er prest i Phibun menighet. I tillegg er han prost eller distriktsleder som vi kaller det her.

Han har 3 livsmotto som jeg synes er utfordrende og fine for livet som prest. Han mener at en prest alltid må være parrat til å:

-Tale
-Flytte
-Dø

Vi møter stadig folk som utfordrer oss på tjenersinn og livets realiteter. Onchan er en av dem.

For tiden er Onchan og 4 andre menighetsledere herfra på tur til Norge. De skal hovedsaklig besøke IMI-kirken. De skal blant annet delta på en stor menighetslederkonferanse. Vi tror dette er et viktig besøk med tanke på det videre samarbeidet mellom prostiet vårt her i Thailand og IMI-kirken i Norge

Video fra Impuls Thailand 2011

2011-11-03T18:09:00.002+07:00

Flomoppdatering

2011-11-01T12:45:00.002+07:00

Her kommer siste flomoppdatering. Den er hentet fra NMS sine hjemmesider. Bare trykk og les. Bildet er tatt av kollega Kine Gahnstrøm.

Kritisk i Bangkok

2011-10-26T12:00:00.003+07:00

Mange er døde og mange har mistet livet i hovedstaden. Flommen tar virkelig for seg og det er ingenting som tyder på at vannet vil synke raskt. Man er derimot mer redd for stadig høyere vannstand. Elvene og kanalene klarer ikke å ta unna for vannmassene. Statsministeren sier at hele Bangkok må belage seg på flom. Avisene advarer mot slanger og krokodiller i gatene. En av to flyplasser er oversvømt.

NMS evakuerer derfor ut de fleste misjonærene fra Bangkok nå. Butikkene er mer eller mindre tomme og vann er ikke å få tak i. Husene står i fare for å bli oversvømt, men er det ikke ennå. Vi håper selvsagt at det ikke tar lang tid før de kan vende tilbake. Vi ønsker familien Mydland hjertelig velkommen hit til oss Mukdahan.

Her i byen er vi ikke direkte rammet av flommen. Men vi merker den likevel; folk snakker om den hele tiden selvsagt og i kirken har vi hatt innsamlingsaksjon. I dag var i på matbutikken vår. Nå begynner hyllene her faktisk å bli tomme også. Nesten all matforsyning kommer fra Bangkok. Det er for tidlig å si om dette vil få konsekvenser for oss, foreløpig har vi så vi klarer oss godt. Og det virker ikke som folk er redde for matmangel her ennå.

Vi synes synd på Thailand. De siste årene har det vært mange krevende perioder. Det har vært politiske opptøyer og unntakstilstand flere ganger, tsunami og flom. Det virker ikke som om landet skal få den nødvendige tid til å hente seg inn mellom slagene. Vi unner landet fred og ro når denne flommen etterhvert vil gi seg.

Sammen for flomofre i Thailand

2011-10-21T20:18:00.001+07:00

Flommen i Thailand har allerede tatt over 300 menneskeliv, de materielle ødeleggelsene er enorme, og millioner er blitt hjemløse. Som alltid går det hardest utover de aller fattigste.

Den lutherske kirken i Thailand har startet et hjelpearbeid og ber Det Norske Misjonsselskap om å støtte dette.

Vil du være med? Gjennom kirken når hjelpen frem til de som trenger det aller mest.

Vi har en SMS-aksjon som gjør det veldig enkelt å gi penger til arbeidet for flomofrene i Thailand. I dag vedtok landsstyret å forskuttere 50 000,- slik at arbeidet kan komme raskt i gang.

Send SMS melding thailand til 2090, og du gir 300 kroner til hjelpearbeidet.

Artikkelen er hentet fra nms.no.

Mange spør hvordan flommen er i Mukdahan. Her har det vært mye regn, men ingen flom. Vi er med andre ord ikke rammet, men våre tanker og bønner går til dem som er det.

Studietur

2011-10-16T09:07:00.003+07:00

En gang i året reiser alle menighetslederne her på en studietur. Vi prøver å finne menigheter som jobber med lederutvikling og menighetsutvikling på en spennende måte. I år gikk turen til Nord-Thailand, nærmere bestemt en pinsemenighet i Phitsanulok. Turen fant sted i slutten av september.

Det var utrolig mange spennende og utfordrende ting (i positiv forstand) vi møtte. Hver lørdag morgen samles f.eks 300 barn til gudstjeneste, de driver barnehjem og aktiv menighetsplanting. Menigheten utfordret oss på den trauste lutherske tanken om at alle menigheter må ha kirkebygg og egen prest. Hvis dette er kriteriene for å starte opp på nye plasser, vil veksten skje alt for langsomt. Dette er tanker vi hele tiden jobber med i prosjektet også, men det er godt å få nye innfallsvinkler til problemstillingen.Dette var første gang jeg var i Nord-Thailand. Vi kjørte gjennom fantastisk natur og jeg må ta med et par bilder derfra. Vi møtte blant annet stadig på varselsskilt for kryssende elefanter.

Herlige Impuls-dager!

2011-10-13T18:26:00.003+07:00

Det har vært fest og begeistring - det har vært Impuls Thailand 2011.

Ungdommer fra hele Thailand har vært samlet til fellesskap, tilbedelse, seminarer og lek. Mange har hatt sterke møter med Gud og 22 tok imot Jesus!

Teamet for årets Impuls har vært United. Det har vært et dekkende ord for det vi har opplevd. Aldri har ungdom fra så mange landsdeler vært representert og det er fantastisk å erfare at voksne menighetsledere lar ungdommene få tilbe Jesus på sin måte.

Impuls er fullt og helt et thailandsk arrangement. Misjonærene og teamet fra Impuls Norge jobber godt og iherdig, men det er thaiene som står i bresjen og styrer det hele. Ledergruppa av ungdommer har økt fra fjorårets 20 til årets 40 og de har gjort en kjempejobb for å få gjennomført vårt beste Impuls noensinne.

Arrangementet gikk knirkefritt, men på tur hjem møtte deltakerne fra Bangkok store problemer. Det er flom i store deler av Thailand og Bangkok-delegasjonen kom seg ikke hjem. De måtte vente hele natta for at vannet skulle synke. Bensin, mat og vann var ikke å oppdrive. Det opplevdes ganske dramatisk men etter 25 timer var de endelig hjemme.

Nå puster vi lettet og fornøyd ut og takker Gud for hva vi får være med på.

Bildene er tatt av Mathias Tjomsland som ledet lovsangsteamet fra impuls i år.

Vi er i gang!

2011-10-07T16:17:00.002+07:00

Rundt meg virvler det med liv. Sakser, papir, limer, stoler, bord, kluter og mopper. Ungdom som sitter og jobber, går og jobber, vasker og jobber overalt. Om ikke mange timene er det klart for Lederdager og om kun tre dager åpner vi Impuls Thailand 2011!

Vær med oss i forbønn. Be om enhet og om Guds nærvær. Be om at Impuls kan få bli en bevegelse og ikke bare en happening. At det å leve med Jesus ikke bare blir en helg i oktober, men noe som får betydning for alle dager. Hele livet.

Godhet

2011-10-02T08:56:00.000+07:00

Menigheten i Mukdahan har lyst til å gjøre Guds godhet tilgjengelig for stadig flere. Derfor reiste vi forrige lørdag ut til en landsby der noen av menighetsmedlemmene våre bor. I bilen tok vi med oss 80 liter maling Jotun i Thailand hadde gitt oss gratis til bruk for et godt formål.

Det ble en flott lørdag. Foruten vår egen gjeng på 10 personer, stilte det opp 20 til fra landsbyen. Vi malte forsamlingsplassen til landsbyen som sårt trengte en forfriskning. Malingen rakk til 2 hus og muren som omkranser området. Etterpå var det selvsagt middag.

Dette området blir brukt til alle store markeringer i landsbyen, pluss undervisning og ulike typer møter. Ved alle store buddhistiske helligdager går folk først i tempelet, før de treffes på området vi malte.

Vi hadde en flott dag og landsbyen var utrolig takknemlige for at vi hadde hjulpet dem på denne måten. De kristne i landsbyen kjente det også godt å kunne vise kristen nestekjærlighet til sine egne.

Et vakkert syn

2011-09-30T08:51:00.001+07:00

Det nærmer seg Impuls med stormskritt. På tirsdag arrangerte vi derfor en dag med bønn og faste. 70 voksne menighetsmedlemmer kom sammen for å be for undgommene og arrangementet. Det var et vakkert syn.

Vær med du også! Be for at mange skal melde seg på, at ungdommene skal få et godt møte med Gud og at arrangementet skal bli gjennomført på en god måte. Dette er tredje gang vi arrangerer Impuls i Thailand og vi har store forhåpninger.

Tomas 2 år

2011-09-29T06:34:00.000+07:00

Vi har fest i huset i dag. Den åpenbare grunnen er lillegutt Tomas som i dag fyller 2 år. Vi er utrolig takknemlig for Tomas ville inn i vår familie. Han er en godgutt som alltid er i farta.

Eat, pray, love

2011-09-22T15:27:00.011+07:00

Ja, noen mener at overskriften er en roman - andre mener det er en film. Noen mener at det er begge deler og vi mener at det er essensen i møtet vi hadde sammen med våre kollegaer i ELCT.

"Eat, pray, love", altså godt, gammeldags samvær og vennskap, er nøkkelen til godt samarbeid mellom NMS-misjonærer og lokale arbeidere i kirken.

Møtet vi var på var en oppsummering av en stor evaluering av NMS Thailand. Hvordan jobber vi? Er vi effektive? Samarbeider vi godt? I smågrupper og gjennom presentasjoner fikk vi anledning til å snakke om ting vi ikke har pratet åpent om tidligere.

Hvordan synes egentlig thaiene det er at vi som er misjonærer bor i finere hus, har råd til den medisinske behandlingen vi måtte trenge og kan reise på ferie til sjøen og bo på hotell?

Det var godt å få ærlige svar og å kunne snakke sammen om tema som kanskje alle, både misjonærer og lokale arbeidere synes er vanskelig.

Å få snakke om slike spennende tema var forløsende og godt. Slikt gjør oss optimistiske! Vi ønsker uansett å bruke enda mer tid med våre gode, lokale kollegaer. Eat, pray, love.

Nyhende

2011-09-08T14:48:00.010+07:00

En skulle kanskje tro av vårt manglende bloggengasjement at det er lite å melde hjem om. Derfor kan vi, først som sist, slå fast at bloggen er bare et bilde av en virkelig verden, men den fulle og hele sannheten viser den ikke!

Vi har i følgende blogginnlegg mange vi ønsker å presentere og mye vi ønsker å si. Det viktigste først: Velkommen til nye misjonærer og nye kollegaer!!!

I kronologisk rekkefølge skal vi nå presentere dem:

Familien Helvig

Det er skammelig at vi ikke har noen bilder av dem. Det er derimot mulig å rette opp i om ikke lenge. De består av Frode, Laila, Martin, Helene, Mathias, Silje og Therese. De er en ny generasjon misjonærer som pendler mellom jobb i Thailand og jobb i Norge. Det er en sann velsignelse at de legendariske gjenbruksmisjonærene (de har allerede bodd i Thailand i syv år) har takket ja til å jobbe sammen med oss på Kirkesenteret i Mukdahan!

Familien Hauge

Disse har flyttet inn i nabohuset og består av Øyvind, Solveig, Bjørnar, Helene og Ingeborg. Øyvind er ny lærer på Den norske skolen i Mukdahan og vi kan ikke si annet enn at det er herlig å få folk inn i nabohuset igjen! Jeg spår at det vil komme flere bilder fra denne kanten også.

Solveig Høydalsvik

Er av typen "Tøffing-som-går-i-tro"-jente, hun er førskolelærer og voluntør i Den norske barnehagen i Mukdahan. Vi synes vi er veldig heldige som har fått en flott lærer til barna våre i barnehagen. Hun er den eneste av våre nye kollegaer vi har klart å få et skikkelig blinkskudd av. Hun er forøvrig også den eneste som har egen blogg. Forløpig. Sjekk den ut på: http://www.solveig85.blogspot.com/

Velkommen skal dere være alle mann!

Så legger vi til noen bilder fra tidligere i dag. Det er regntid (det er altså ikke bare i Norge det regner), noe som betyr at sandkassen fylles opp av deilig og vått vann. Sanden blir så våt at den nærmest glir ut av spaden av seg selv og ingen burde ha problemer med å skjønne at sandkassen virker uimotståelig for de aller fleste barn. Til og med dem som har valgt å kle seg i finkjolen. Så selv om Tomas sin ørebetennelse så vidt har gitt seg, er været og mamma så mild(t) at det er lov å leke i vannet.

Frukter av arbeidet

2011-08-31T10:45:00.005+07:00

Glade seminardeltakere på vei hjem

I midten av august var mange menigheter samlet til seminar i Mukdahan. Ikke-lutherske menigheter var også invitert. I samarbeid med IMI-kirken møter vi disse menighetene hver 6. måned til utveksling av ideer, undervisning og planlegging for det neste halvåret.

Det er fantastisk flott å høre om alt de har fått til siden sist. Fokuset er hele tiden å nå videre ut og mange nye ting var prøvd og mange var blitt kristne. Av utprøvde ting nevner vi evangeliseringshårklipping, massasje, lovsangsdiskotek, møteaksjoner, arrangement for eldre, kakeutsalg mm. En feiret også burdagen sin med å betale for en storsamling i en nabolandsby.

Menigheten i Mukdahan deltok på dette seminaret. En ting menigheten bestemte var å ha bibel- og musikkundervisning på lørdager, åpent for alle i nabolaget. Ei jente på 8 år fra menigheten ville prøve å spille trommer. Det hadde hun definitivt anlegg for og dagen etterpå spilte hun på gudstjenesten! Hun spiller nå hver søndag. Pappaen sier at han nå har fått en grunn til å gå på gudstjeneste. Han er ennå ikke kristen.

Menigheten i Mukdahan la planer for framtiden

Et av 10 vitnesbyrd om helbredelse på seminaret.

Bildet vi liker å se

2011-08-22T08:54:00.004+07:00

Solgt! Endelig har vi fått solgt leiligheten vi har eid i Skien. Det har ikke vært lett og den har ligget ute for salg i 6 måneder nå. Men i forrige uke dukket det endelig opp en kjøper. Vi måtte gå langt under takst, men likevel veldig deilig å endelig få dette ut av verden.

Så nå blir fokuset rettet mot Sotra. Der har vi en tomt og planen er å starte med grunnarbeidet neste måned. Sprengning og diverse tomtearbeid skal gjøres først, for deretter å sette opp betongvegger til kjelleren. Så skal snekkerfirmaet i gang en god stund før jul. Dette er iallefall planen og vi er veldig spente på hvordan dette prosjektet drar igang.

Ny mark

2011-08-03T17:25:00.001+07:00

Lekmannsprosjektet i Nordøst-Thailand har pågått noen år nå. Vi har høstet mange god erfaringer og vil gjerne dele dem med andre. Dette året har vi invitert et annet distrikt/prosti til å delta på noen av våre seminarer. I juli fikk vi også lov til å besøke dette prostiet som ligger mellom oss og Bangkok. Der holdt vi seminar og fokuserte på viktigheten av å utruste ledere og å være disipler av Jesus.

Det var ikke bare prestene som sto for seminarinnholdet. Vi tok også med oss så mange lekfolk det var plass til i bilen. De fikk vitne om hva Gud hadde gjort i dem og menighetene i det siste. Det var en ny og god opplevelse for dem og være med, ikke bare som deltakere, men som aktive "seminarundervisere".

Nytt under

2011-07-26T15:39:00.004+07:00

Utrolig nok er vi nå i Norge og Bamble. Og utrolig nok fikk vi være her mens min (Espen) søster fødte en gutt. Siden svoger Lewi var på spillejobb, fikk jeg gleden av å kjøre søster til sykehuset. Så kom mannen og så kom barnet. Et under rett og slett! En flott velskapt liten gutt som skal hete... ja det vet ingen ennå.

Til vanlig går vi glipp av slike spesielle familiebegivenheter, men denne gangen fikk vi det altså med.

Grunnen til at vi er i Norge en ukes tid, er at svoger Kjartan gifter seg med sin Runa. Det skjer på lørdag i Rømskog. Vi gleder oss til ennå en familiebegivenhet og å møte resten av familien. På søndag er det inn på flyet igjen og tilbake Thailand.

Med tanke på siste dagers ufattelige hendelser, har dette blitt en veldig innholdsrik tur, på godt og vondt. Vi skal nå et par dager til Oslo og da blir det viktig for oss og barna å få lagt ned blomster, og slik markere vår deltakelse.

St.Hans og dyrebesøk

2011-07-08T07:30:00.003+07:00

Til alles forbauselse skriver vi allerede 8.juli. Det er lenge siden St. Hans, men vi legger likevel ut noen bilder som bevis på at norske merkedager vanligvis ikke går oss hus forbi. Vi hadde et St. Hans-bål det virkelig stod respekt av, bålpinner (som vi hadde fått gartneren til å spikke for oss...) og pølser. Alt lå til rette for en fullkommen feiring med bålsanger ("Prærien lå" osv), pølsegrilling og stemningsfull småprat rundt bålets flammer. Noen mener forresten å se Tomas klatrende på det antente bålet. Det må være en feil, ettersom jeg aldri kan tenke meg at foreldrene hans ville la ham gjøre noe sånt.

Ingen av oss grønnskollinger fra nord hadde derimot noen som helst erfaring med hvor varmt det faktisk kan bli rundt et bål i Thailand. Det ser muligens uskyldig ut, for bildet over illustrerer på ingen måte hvilken hete bålets glør klarte å framstille. Legg merke til thaien, forøvrig ikke en grønnskolling, som bruker en busk som beskyttelse. Neste gang satser vi på engangsgriller!

Forøvrig har vi et rikt dyreliv i området rundt huset vårt. De fleste i familien blir ikke oppslukt av begeistring for små firfirsler, gekkoer, maur og annet småkryp. Tomas er uansett entusiastisk nok for oss alle til sammen. På bildet over har han fått øye på en bøffel og til tross for sitt sparsomme ordforråd klarer han uproblematisk å gjøre rede for hva han ser:

Den mest hyggelige, men ufrivillige, dyreopplevelsen vi har hatt rundt huset vårt fant sted i går. Da vandret det plutselig en and rundt i hagen vår. Det er å anta at det gikk rykter i Andeby om utlendingene som har mat i overflod og at lille Ole Jacob derfor har planer om å bli. Fristende å beholde den lille, hvite og søte gakk-gakk'en (et annet ord Tomas kan), men eieren vil nok sikkert ha ham tilbake snarest.

Et mindre hyggelig besøk fant heldigvis sted etter leggetid. En skorpion av det litt større slaget var frekk nok til å komme på en ubedt visitt. Det skulle bli det siste han gjorde. Håper at andre dyr av samme skumle slag har tatt lærdom av hva som skjer med dem som krysser portegrensen til familien Tveten.

Valg i Thailand

2011-06-30T08:48:00.001+07:00

Det er med frykt og beven at vi våger å skrive et blogginnlegg om valget i Thailand. Vi, som misjonærer og gjester i landet, skal ikke blande oss inn i politiske spørsmål. For informasjonens skyld kan vi heller ikke uttale oss om hva vi tenker og hva vi mener er bra i thailandsk politikk. Thailand har nemlig ikke ytringsfrihet.

Det er likevel ikke til å unngå at det forestående valget farger liv og hverdag til alle thaier rundt oss. Det er ingen godt skjult hemmelighet at det politiske Thailand har vært rimelig vekslende og uforutsigbart de siste fem årene. Nå er det likefullt duket for valg, med tilhørende valgplakater, valgbiler som høylytt reklamerer for sin kandidat og stemmesanking.

Det var angivelig i en slik situasjon, stemmesanking, at jeg (Maria) skulle få føye til en celebritet på min liste over "airport-spottings". På mandag kveld var statsminister Abhisit Vejjajiva på stemmesanking i Ubon og tilfeldigheter gjorde at han og jeg plutselig befant oss på Ubon Ratchathani International Airport samtidig.

Det er langt mellom berømthetene her i Thailand. I hvertfall de berømthetene jeg kjenner til. Ettersom jeg forsiktig vil anslå avstanden mellom statsminister Abhisit Vejjajiva og meg til halvannen meter, var spenningen derfor stor. Alle andre tok bilder sammen med statsministeren, men jeg holdt meg forsiktig i "bakgrunnen" (halvannen meter unna) for å unngå å bli anklaget for å blande meg inn i thailandsk politikk...

Vi jobber sammen mot IMPULS

2011-06-21T15:31:00.005+07:00

Jeg vil påstå at å arbeide med ungdom betyr at man aldri står i fare for å kjede seg. Det skjer noe i og rundt livene deres hele tiden. Mange er fordypet i skolearbeid og karakterer, de er forelsket med påfølgende kjærlighetssorg, det er konflikter dem i mellom. De blir glade, de blir sinte. De blir engasjerte og de blir motløse. Ungdomstiden er viktig. Midt i dette lever og vokser troen. Å få være en del av denne spesielle delen av livene deres er ansvarsfullt og samtidig svært spennende.

For to uker siden var ungdomslederne i distriktet på nytt samlet til seminar. Nå har vi for alvor begynt å planlegge IMPULS. I år er det i stor grad ungdommene her som skal ta ansvaret for arrangementet, selvsagt med støtte fra IMPULS Norge, prestene rundt omkring, misjonærer og oss i staben på kirkesenteret.

Seminaret var veldig bra og vi jobbet effektivt. Det er viktig å gi ungdommene her eierskap til IMPULS, noe vi opplever at vi har klart. En av de jeg jobber tettest med sa likevel at hun kjente lysten til å gjøre alt selv, for da gikk alt så mye raskere. Samtidig, hvis hun gjorde alt, ville de andre hverken bli involvert eller engasjert. Hun har forstått noe av hva som trenges for å vokse.
Å jobbe sammen som team og å dra sammen i samme retning, er avgjørende for å utvikle seg.

Gledesspreder

2011-06-15T12:30:00.007+07:00

Mennesket har utrolige muligheter, men det er ikke alltid vi er klar over det. Jeg ble så begeistret av å lese om Join Me- bevegelsen at jeg skriver om det her på bloggen. Går du inn på denne linken kan du lese at de nå feirer 10 års-jubileum.

Grunnleggeren satte inn ei annonse i en London-avis: "Bli med meg. Send bilde til denne adressen". Dette var alt, og folk sendte inn navn og bilder i massevis. Men hva dette fellesskapet skulle gjøre, hadde ikke grunnleggeren tenkt på. Etterhvert kom han opp med ideen om å gjøre en god gjerning uten baktanke hver fredag. Dette slutter stadig flere seg til rundt om i hele verden i dag. Mange får derfor på fredager gratis aviser i fanget, klippet grasset, hørt en hyggelig bemerkning eller får en overraskende gave til bryllupet.

Dette sier meg noe om å ha tro på ville ideer, folk trenger fellesskap og at vi både har lyst og behov til å gjøre godt.

Begeistringen fant sted da jeg leste "Å bygge en disippelkultur" som IMI-kirken nå har oversatt til norsk.

Planleggingsmøte

2011-06-14T15:30:00.003+07:00

Det er stadig møter i prosjektet. Er det ikke prosjektstyremøte, så er det styremøte med prosjektes ungdomsstyre. Vi har selvfølgelig også stabsmøter en gang i uken og i forrige uke rakk vi å ha møter i alle våre fora. Spesielt hyggelig var det å kunne invitere prosjektstyre på norsk kvelds onsdag kveld.

Hva våre gode thaivenner velger å spise sammen med deilig, nybakt brød er alltid en fornøyelse. På bildet under ser dere Ondjan fra Phibun, som er blitt ny prost, spise skive med skinke, makrell i tomat, salat og tomat med noen skjeer Bergensk fiskesuppe som topping. Aldeles vidunderlig.

Marte 5 år

2011-06-11T07:33:00.003+07:00

Vi er inne i et bursdagsrush her i familien. Denne gangen er det vår solstråle i midten som blir 5 år. Vi har nettopp feiret med frokost på senga og åpning av pakker. Favoritter nå for tiden er Barbie, Polly pocket og PetShop, og blant gavene var det også noen av disse.

Vi ville aldri vært godjenta vår foruten. Hun er litt beskjeden utad, men hjemme er hun et midtpunkt; godt humør, har mye på hjertet, en trillende latter og vil gjerne bestemme. Vi er kjempeglad i jenta vår og vi gratulerer henne med dagen i dag 11. juni.

Bildet er av Marte og søskenbarn Hanna Elise på Toten.

Norsk salmebok nr 715

2011-06-03T11:53:00.004+07:00

Fullstendig overraskende ble jeg minnet på denne salmen. Jeg fant den fram og ble slått over en fantastisk tekst. Teksten er skrevet at Patrick Appleford i 1960 og oversatt av Olaf Hillestad i 1964.

Himmelske Far, du har skapt oss
i kraft av ditt levende ord.
Evner og krefter du gav oss
og myndighet over din jord.
Hele vårt liv skulle tjene
andre til nytte og gavn.
Herre, gjør hjertene rene
og gi oss å ære ditt navn.

Hjem og familie, venner
og samfunn med dem vi har kjær,
alle de gaver du sender,
og hjelpen som alltid er nær,
kirken hvor du er til stede,
kraften du gir ved ditt bord -
alt får vi motta med glede
som barn av ditt rike på jord!

Takk at du gav oss det største
da Menneskesønnen ble født!
Han er vår bror og den første
med fullverdig liv vi har møtt.
Lær oss å ofre deg penger,
vie deg krefter og tid,
så skal ditt rike nå lenger,
din hær rustes bedre til strid.

Aldri blir gaven vår verdig!
Vi vet det, men gir likevel.
Soningens verk ble gjort ferdig
av ham da han ofret seg selv.
Nå kan vi tjene med glede,
frikjent på grunn av din Sønn.
Himmelske Far, gjør oss rede
til uselvisk offer og bønn.

Brutal virkelighet

2011-06-01T08:26:00.005+07:00

Thailand er et svært religiøst land og titt blir vi minnet på hvilken sammenheng vi lever i og hvor brutalt frykten binder mange av menneskene rundt oss.
Igår fortalte en kristen venninne om en mann som kom fra en landsby som for tiden var plaget av onde ånder. Nærmere bestemt var det fem ånder av typen som spiser opp menneskers indre organer.

Umiddelbart tenker jeg, for å være helt ærlig, at dette er primitivt. Om noen skulle dø vil jo en obduksjon kunne vise at de indre organer ikke er oppspist! På den andre siden, hvis noen dør og den medisinske dødsårsaken for eksempel er nyresvikt, vil en thai kunne si at årsaken til nyresvikten er den onde ånden som har begynt å spise på nyrene.

I denne landsbyen viser disse fem åndene ingen nåde, både barn og voksne er i faresonen. Prøv å sette dere inn i deres situasjon: De er overbevist om at faren er reell. Barn og voksne går rundt i konstant frykt for at de selv eller deres nærmeste kan bli neste offer. Det kan skje når som helst; dag eller natt. De er aldri trygg. Hva gjør det med et barn å vokse opp med en slik frykt? Hva gjør det med en landsby og et samfunn å være truet av slike krefter? Espen sa det slik: "Det er helvete på jord."

Min kristne venninne hadde spurt mannen om det ikke fantes noen kirke i nærheten av denne landsbyen. Det gjorde visst ikke det. Venninnen min og mange andre har fått kjenne hvordan Jesus er sterkere enn alle andre krefter. De har erfart at de ikke trenger å være bundet av frykt lenger.
Det er fremdeles viktig at flere får kjenne Jesus og får erfare et liv uten den frykten som stadig binder dem. Det er viktig at det finnes kirker hvor mennesker kan få be om hjelp og få møte han som er kjærlighet, nåde, aksept og, ikke minst, Seierherre.

Nytt internat i Phibun

2011-05-23T09:42:00.003+07:00

Det er ikke så mye vi har skrevet fra arbeidet i det siste. Men de to ukene vi har vært her etter ferien har definitivt ikke vært rolige, og vi har kjørt tohundre mil i vår kjære misjonærbil.

Noe av det vi har vært med på er åpningen av nytt internat i Phibun. Dette har det vært jobbet med lenge og det var kjekt å se bygget ferdigstilt. Nå kan guttene og jentene sove adskilt i hver sine bygninger, noe som er påkrevd etter thailandsk lov. NMS har vært sterkt involvert i byggingen, mens pengene i hovedsak har kommet fra den iherdige dansken Peder Jørgensen. Han har vært misjonær her for mange år siden og var mannen som grunnla internatet sammen med sin kone. Dere hjerter slår fortsatt for Thailand.

Vi legger med en film fra dette arbeidet. Den ble laget før byggingen av nytt internat tok til. Trykk her.

Film fra prosjektet

2011-05-22T16:06:00.001+07:00

Her legger vi ut en link til en liten film fra arbeidet vårt. Den er ikke helt fersk, men det er sikkert mange som ikke har sett de. Trykk her og ta en titt.

17. mai i Thailand

2011-05-17T12:42:00.004+07:00

Hurra hurra!
Gratulerer så masse med dagen.

Vi er godt igang med 17. mai feiringen her i Thailand. Dagen har startet i barnehagen vår, der det var frokost, tale, nasjonalsanger, tog og leker. Vi fikk også en is-selger til å stå parat med motorsykkelen og kjøledisken sin klar å mette ishungrige normenn etter frokost. Nå har vi en pause og kjøler oss ned med air condition. I ettermiddag er det hagefest hos oss for både nordmenn og thaier. Ismannen er bestilt på nytt. Tomas har forøvrig blitt ikledd min (Espens) gamle bunad.

Vi tror patriotismen til hjemlandet øker proposjonalt med avstanden hjem. Vi er veldig glad i landet vårt, og det er lettere å se hvor utrolig godt vi har det i Norge, når vi kan sammenlikne med bl.a forholdene i Thailand.

Feir dagen godt!

Hurra for Henrik!

2011-05-09T07:36:00.000+07:00

Vi gratulerer godgutten vår Henrik med 7-års dagen. Vi er lykkelige for at Henrik er en del familien vår. I dag skal han feires. I mange og førti grader blir det selskap med både nordmenn og thaier. I morgen er det skolestart og Henrik skal begynne i 2. klasse.

Søskenbarn

2011-05-03T17:47:00.002+07:00

Fine søskenbarn i nattdrakter. Fjerdemann i denne flokken er lille Andreas Viksund Hagen.

Gode dager

2011-03-30T16:36:00.003+07:00

Det er veldig godt å leve livet i Bamble noen uker. Nær familien, nær vinteren, nær våren og nær det nære.

Legger ut et par bilder. Det første er fra vår misjonsbasar hjemme i stua. Det andre fra fjøset der bestefar, Henrik og Marte var på en sjelden ridetur på ei purke. Til helga går turen til Oslo og så videre til Askøy.

Vinterbilder

2011-03-17T16:41:00.003+07:00

Endelig kommer det noen skikkelig vinterbilder på denne bloggen. Det er deilig å være i Norge og Bamble, og det er deilig med skikkelig kulde, skare, skigåing, luer, votter og fyring i ovnen. Hører mange snakker om at de er så lei vinteren i Norge... men det vil vi ikke høre snakk om. Ja til snø og kulde!

En epoke avsluttes

2011-03-05T09:06:00.005+07:00

Det er en spesiell tid for oss i Mukdahan disse dager. Vi har hatt utrolig flotte seminardager med team fra IMI-kirken. Vi har fokusert på misjonal menighetsutvikling. Det er veldig inspirerende å se hvordan menighetene her tar ansvar for å nå ut til flere og hvordan de har utviklet seg de siste årene. Parallelt med dette teamet har det også dukket opp en nytt team fra Acta bibelskole som skal være hos oss en måned. De skal virkelig få prøvd seg ut her i Nordøst-Thailand. Ønsker dem lykke til!! Synes det svinger godt av samarbeidet vi har med IMI-kirken for tiden.

Men det mest spesielle for oss personlig, er at familien Sørheim og Heggernes nå avslutter sin tjeneste her på feltet. Vi ble sendt ut samtidig og har blitt knyttet sammen på en helt spesiell måte disse årene. Alle oppturer og nedturer vi har opplevd sammen, gjør at vi er mye mer enn bare gode kollegaer. Det er også umulig å beskrive hvor viktig vårt teamarbeid har vært med tanke på fruktene vi har sett i arbeidet. Kjenner at vi utrolig takknemlig for alt vi har fått vært med på sammen her i Thailand, og det kjennes litt utenkelig å skulle fortsette her uten dem. Både vi voksne og barna vil savne dem veldig.

Til dem som ikke er informert; vi vil selv fortsette tjenesten i et år til. Men visjonen og målsetninegen for arbeidet vil ikke stoppe opp, og vi jobber mye for å få god overlapping til lokale arbeidere og nye misjonærer.

På tordag setter vi oss på flyet i retning av Norge og vi vil komme tilbake til Thailand i starten av mai.

Misjonærmøtet 2011

2011-02-22T09:33:00.006+07:00

Årets MM fant sted i Khon Kaen på Wishingtree Resort; et nytt hotell hvor Marit hadde fått til en av sine gullkantete avtaler. Et fantastisk sted med aldeles nydelig mat og fristende kaffemat (noe som er en sjeldenhet i Thailand).

Sånn kan brownies'en se ut...

Vi hadde fem dager sammen med sportsdag, sporlek, underholdningskveld, barbeque med stemningsfullt bål, rapportgjennomgang og årsmøtet i fagforeningen (og etter fem år går jeg endelig ut av styret i fagforeningen! Hurra!).

Gutta boys

MM var et dugnads-MM hvor alle bidrog. Spesielt var det flott å ha med HALD-studentene som ledet lovsang og holdt andakter for oss. På kvelden var det tid for litt slaraffenliv i møterommets sofa.Fra sofakroken i møterommet

Barna hadde også flotte dager - for mye av programmet var for hele familien. De synes det er herlig å være sammen med vennene sine også. Området hadde en flott sykkelsti og hotellets tandemsykler var spesielt populære.

Tomas hadde gode dager, selv om han helst ville ut og gå

Tomas nøt godt av at hushjelpen vår, Phii Chuun, var med for å holde et ekstra øye med ham. Her på bildet er det Ganja fra barnehagen som holder ham, mens Phii Chuun står til venstre i bildet. Tomas er fremdeles veldig aktiv og krever konstant overvåkning. Herved er alle som kan vente besøk av oss advart: hold godt på pyntetingene!

Nytt ungdomsseminar

2011-02-14T09:40:00.007+07:00

Her var utfordringen å bygge en solid bygning ved kun å bruke avispapir og tau.

Helgen 4.-5. februar hadde vi årets første ungdomslederseminar. Tidligere på bloggen har vi fortalt om nye strategier, noe som vi fikk forsøkt ut i praksis denne helgen. Vi håper å i større grad fokusere på de allerede eksisterende lederne og utruste dem på en måte som gjør at de igjen kan utruste nye ledere.

Utfordringen gikk på tid og krevde samarbeid

Dette er en stor utfordring for dem. Det er viktig med balanse mellom utfordring og flytsone. For store utfordringer kan gjøre en motløs og for lite utfordring kan føre til stillstand.

Kirkebygningen skulle tåle at alle blåste på det. En test som fikk bestått!

Be om at ungdomslederne våre skal bli motiverte og ikke motløse. Be om at Gud skal fortsette å skape vekst og gi disse lederne det de behøver for å vokse.

Isgutten

2011-02-08T21:22:00.000+07:00

Tomas er i farta, men har til vår store glede også sett betydningen av små avbrekk i ro. Blant annet vil han nå se på Barne-tv, riktignok ikke så mange minuttene om gangen, men nok til at vi voksne her øyner håp om lengre morgener. Og er gutten så heldig å bli foret med litt is, ja da er det også viktig å sette seg litt ned og nyte det kalde i fred og ro. Så får vi tak vaskinga etterhvert.

Å forberede overlevering

2011-02-02T13:34:00.002+07:00

Forrige uke hadde vi et spennende besøk av lederen for programmet "Evangelisering og menighetsbygging" i NMS (han har sikkert en annen mer fancy tittel til vanlig), Svein Ragnvald Tjora.
I prosjektet går vi nemlig inn i en ny og utfordrende fase for et prosjekt; overleveringsfasen. Sammen med familien Sørheim betraktes vi som gründerne, som nå etterhvert begynner overleveringen av prosjektet. Overlevering til de lokale og overlevering til nye misjonærer.

Vi har siden starten av prosjektet bevisst forberedt denne uungåelige fasen. Derfor har lokalt eierskap vært avgjørende. Det er distriktet her som selv må oppleve at de eier prosjektet, for det er det de gjør.

Svein Ragnvald er svært klarsynt og flink til legge videre strategier. I tillegg klarer han å balansere oppmuntring og utfordring av oss. Fremtiden er, med andre ord, spennende. Hva som vil skje videre er det bare Gud som vet.

Marias dag!

2011-01-25T07:48:00.003+07:00

I dag fyller min kjære Maria 33 år. Det er en moden, modig og misjonærmoderne dame som vi feirer i dag. Alle vi her i huset er veldig glade i henne, og hun er utrolig god til å spre varme og glede til både små og store. Jeg er en heldig ektemann og de tre minste er svært heldige med sin mamma. Gratulerer med dagen Maria!!

Anbefaler alle til å legge inn en liten bursdagshyllest til Maria! Det fortjener hun

Prosjektet ruller videre

2011-01-17T10:18:00.004+07:00

Vi er i disse dager inne i planleggingsfasen av nytt år for leklederprosjektet her i Nordøst-Thailand. Vi prøver å finne måter å jobbe på som skal utløse mange av de resursene vi nå ser mer og mer tydelig er tilstede i menighetene her.

Vi ser mest resultater i arbeidet med ungdom og ungdomslederne. Med noe omorganisering vil vi prøve på å istandsette ungdomsteam som skal følge opp arbeidet lokalt. Fram til nå har det vært stabens arbeid å tilrettelegg for lokal opplæring. Det vil det fortsatt være, men nå har vi ledere som er dyktige nok til å delta selv og som trenger å utfordres på nye områder. Det er jo stilig at ungdomsledergruppa på 20 nå har som mål at gruppa utvides til 100 dette året. Dette trengs hvis Impuls skal vokse seg veldig stort her.

En annen god "bivirkning" av prosjektet de 3 første åra er antallet nye kristne. Vi har jo som hovedmål å se nye ledere reises opp. Det skjer. Men det er heller ikke å forakte at omtrent 100 personer har blitt kristne disse åra som følge av arrangementer i regi av prosjektet. Takken går oppover!

Skytterdronning Marit

2011-01-14T13:26:00.006+07:00

I dag spurte Marit meg om jeg ville være med henne ned i byen på Polities stand på det årlige bymarkedet. Det har lenge vært meg bekjent at Marit er en habil skytter og i dag skulle hun ned for å hente en diplom og en pokal. Diplom fikk hun fordi hun fikk hun fikk 48 av 50 mulige poeng i en runde, og pokalen var sammenlagt flest poeng i hele gårsdagens skytterrunde. Imponerende!Da vi var der nede spurte Marit om ikke jeg også ville prøve å skyte, og jeg tenkte at det jo er noe som ikke trenger å være uprøvd. Så da fikk jeg en lynopplæring i hvordan man skyter med pistol og hvordan man skal sikte. Jeg skjøt mine fem skudd og jammen var jeg ganske flink; 46 poeng! Så da fikk også jeg, Maria Tyetew (som jeg nå heter blant det lokale politiet), diplom.

Ekstra moro er det jo å vite at ingen av misjonærmennene har klart å få dette diplomet.

Det er Espens fødselsdag!

2011-01-10T07:00:00.001+07:00

HURRA! HURRA! HURRA!

I dag feirer Espen 37 år, noe som selvsagt ikke kan gå upåaktet hen! Min gode mann er usedvanlig snill, svært hjelpsom, en utmerket far, vittig og morsom, kjekk og grei, svært god i Fantasy Premier League, men noe skral hva fysikken angår.

Ut fra antall kommentarer i det siste har vi tilsynelatende ingen lesere lenger, en utvikling vi nok må ta en del av skylden for selv....Uansett så oppfordres alle som er innom siden til å legge igjen en hyllest til denne kjekke mannen; Espen Sigve Tveten - på god vei mot de 40!

Barnas dag

2011-01-08T17:54:00.008+07:00

Henriks venn, Bike, er nummer to av guttene fra venste og søsteren hans, First, er sist.

I dag, 8.januar, er det barnas dag. Denne begivenheten har vi tidligere år klart å hoppe fint over i kraft av vår kulturelle uvitenhet (og latskap hva høy musikk, mange mennesker og varme angår). Nå har vi en førsteklassegutt, noe som krever et større engasjement for slike fellesfeiringer enn vi tidligere har utvist. Henrik har en god thaivenn, Bike, som hadde invitert ham med seg for å feire barnas dag på Honda.
"Honda?!" tenker du kanskje "er ikke det et bilmerke?" Jovisst er det det, men barnas dag markeres selvsagt på Honda også. Da er det gratis brus, gratis vafler, gratis popcorn, gratis nudler og gaver til alle.

Henrik møtte en annen klassekamerat på Honda; Djeeng.

To entusiastiske damer arrangerte konkurranser for barna og alle som deltok fikk premie. For Henrik og Marte sin del holdt det lenge med å se på.

Etter en stund dro vi videre til en av parkene i byen. Igjen var det Honda som imponerte med en fenomenal oppvisning. Fyren på motorsykkelen kjørte på ett hjul og reiste seg opp i stående på setet. Imponerende og stilig både for liten og stor.

Å gå, uten å gå seg bort

2011-01-07T15:51:00.006+07:00

Vi skriver januar 2011. Om en uke skal vi sette oss ned sammen med prestene i distriktet og planlegge 2011, som er vårt siste hele år i Thailand. Hvordan legge opp nye mål og strategier for best mulig å nå vår visjon om at "menighetene skal vokse, ved å utruste ledere som som selv utruster nye ledere"? Vi vet hvor vi vil, men hvordan skal vi gå for å komme dit?

I mars reiser vi hjem til Norge på ferie og når vi kommer tilbake til Thailand igjen er vi kun to misjonærer igjen på senteret. Heldigvis vokser gjengen med ledere stadig og mer av oppgavene kan delegeres til frivillige, slik at nye ledere kan komme til og vokse. Mye kan vi legge opp til, men Gud skaper vekst. Vår tillit til at Gud er med og leder veien videre er stor, og vi ser stadig små under og mirakler. Ferdiglagte gjerninger, helbredelser og stengte dører som åpner seg. Vi er midt i der det skjer! Det er Gud som styrer retningen og at det han som skaper det han ønsker.

Selv er jeg (Maria) utfattelig heldig og har blitt innvilget studiepermisjon i to måneder. Januar og februar får jeg fordype meg i "Organisasjon og ledelse"-litteratur, "Psykologi og personlighetsutvikling", og "Økonomi og administrasjon". Det er fag jeg tar gjennom Høgskolen i Staffeldtsgate. Veldig, veldig kjekt med litt faglig utfordring og "input" etter at jeg forlot MHS.

God julehøytid!

2010-12-24T09:36:00.002+07:00

Vi vil få ønske slekt, venner og alle andre som leser bloggen vår en god julehøytid. Julen handler om alt det gode Gud har gjort for all slags folk (omskriving av "alle folkeslag"). Vi er takknemlige for at vi for være med det store "fortell det videre"-oppdraget vi har fått.

Vi håper det blir fine juledager for dere alle. Vi skulle gjerne vært nærmere mange av dere, men vi skal feire fint her med gode kollegaer. Mye er annerledes her men det gode budskapet vi i dag leser i Juleevangeliet er det samme for alle.

GOD JUL!

Vi lader opp

2010-12-23T15:19:00.004+07:00

Vi lader opp til jul. Ett videokamera og to digitale kamera står for eksempel til opplading nå. Men i mer overført betydning er det oppladning på mange måter. I går ble plast-treet pyntet. Tomas er en konstant tre-trussel, men det står der da fortsatt.

Marte har skjønt at det er stas med gaver. I går lukket hus seg inne på kontoret og pakket inn alt hun kom over av penner og sakser. (Se bildet over.) Så spørs det om mottakeren av alle disse gavene, Henrik, synes det er like stas i morgen.

Det har gått i avslutninger på avslutninger i det siste. Både skolen og barnehagen har markert jul på skikkelig vis. Bildet under er fra skoleavslutningen som hadde både juleverksted, grøt og ekte julespill på menyen.I morgen starter vi med gaveutteling fra tidlig på dagen. Så er det vår norske julegudstjeneste. Deretter den store julefesten i lærer Kari sitt hus. Blir 21 med smått og stort. På kvelden samles vi i ulike hjem og fortsetter med pakker og kaker.

Jul skal det bli - selv om hele familien sprader rundt i skjorts og kortarmet. Og ingen i butikkene gjør særlig nummer at det er stor høytid.

Har det egentlig skjedd noe i det siste?

2010-12-17T10:25:00.001+07:00

Arbeidet vårt har fått svært liten plass på bloggen vår i det siste. Kanskje den daglige leser forledes til å tro at det ikke skjer så mye? Sannheten er nok den rake motsetning. Det har vært travelt. Veldig travelt.

På IMPULS i oktober var det hele 47 ungdommer som tok i mot Jesus! Dette må selvsagt følges opp lokalt i den enkelte menighet. Samtidig er det ikke dumt med en vitamininnsprøytning utenfra - en slags bekreftelse på hva som skjedde på IMPULS. Derfor har Tore, Eirin og jeg (Maria) besøkt de to menighetene i området som hadde flest nye kristne etter IMPULS; Phibun og Fahoen. Menighetene ligger langt unna Mukdahan. Det er som avstanden mellom Stavanger og Kristiansand, noe som jo er en forholdsvis lang dagstur.
På besøkene har vi vært sammen med ungdommene. Delt vitnesbyrd og talt. Bedt og sunget. Og lekt.

Forrige helg hadde vi alle lederne på IMPULS boende i Sørheims og Tvetens to hus. Da hadde vi takkefest for innsatsen og inspirasjon til fortsatt deltagelse. De er og var verdt både ære og takk!
Mest av alt har likevel tiden vår gått til forberedelse av distriktsleiren og feiringen av prosjektet i helgen som var. Det har blitt nedlagt en betydelig innsats i forberedelse på å ta imot 160 mennesker. Innkjøp av nye madrasser, tepper og puter. Oppussing av selve senteret slik at vi kan bruke plassen under kontorene våre. Klargjøring av menighetens eiendom slik at det var mulig å sette opp telt. Innleie av nok stoler og bord til alle måltider. Lys til mørke kvelder. Tanker til vann. Tanker til boss. Kaffe, te og kakao. Innkjøp av fat, glass og bestikk. Leie av telt. Bålplass. Navneskilt. Rengjøring. Mat. Mat. Mat. Forberedelse av taler, seminar, undervisning og aktiviteter.

Denne uken har vi hatt to intense dager i Ubon med evaluering av prosjektet etter tre år. Det er flott å se hvor likt staben og de lokale prestene tenker. I januar skal vi legge planer og strategier for de neste tre årene og det neste året helt konkret.

Nå er det julefeiring for alle penga. Bokstavelig talt. I går var det fengselets julefeiring og ungdommene i kirken her hjemme på kvelden. I kveld er det St. Joseph skole som feirer jul. Søndag er det menighetens egen julefeiring. Mandag er det den norske skolens julefeiring og i tillegg til vår egen 24.desember skal vi på fire julefeiringer i Distrikt fire.

God jul!

Lucia-glimt 2010

2010-12-13T20:38:00.000+07:00

Prosjektfeiring

2010-12-12T09:50:00.003+07:00

Grilling fredags kveld

De siste tre dagene har vi hatt storslått markering av at lekmannsopplæringsprosjektet har fullført sine første tre år. Det er denne perioden vi har blitt lovet støtte til. NMS har nå vedtatt å støtte dette prosjektet ytterligere 5 år til, så derfor var det ikke ble dette heldigvis ikke en avslutning.

I tre dager har vi huset 160 mennesker her i Mukdahan. Veldig gøy å se kirkeområdet bli så godt utnyttet. Vi spiste under kirken, hadde egne teltområder for gutter og jenter, to innendørs soveavdelinger for de voksne, registering og mingleplass på nytt flislagt området under seminarbygningen og selvsagt møter i kirken.

Det var høytidelig utdeling av vitnemål og omtrent 50 ungdoms- og voksenledere fikk bekreftelse på å ha vært under opplæring og i tjeneste de siste 3 åra. Vi fikk høre fine vitnesbyrd om mer mot og kunnskap til å delta aktivt i sine lokale menighetsarbeid.

Vi kjenner oss takknemlige for å være en del av dette arbeidet. Vi er glade for at NMS satser på arbeidet her i Nordøst-Thailand og vi er veldig veldig takknemlige for alle dere enkeltpersoner og menigheter i Norge som har en viktig rolle i arbeidet. Takk også til Gud som er vår store leder og som fortsatt er i full aksjon. Det fikk vi atter en gang merke disse dagene; mange ble friske og 10 ble kristne.

Bildene:

Ungdommene hadde eget leirbål fredag kveld, med julegaveutdeling og kåring av Miss Jul!

Alle ungdommene sov i telt; her ser dere jentenes avdeling.

Klassisk moro for thaier; pudder i ansiktet!

Se jeg sykler!

2010-12-04T06:28:00.000+07:00

Marte er en syklist. Litt ustødig i starten, men nå går det både fort og kontrollert for seg. Marte er veldig stolt og fornøyd med å beherske denne vanskelige disiplinen. Haka er blå etter knall og fall, men det er ingen hidnring og mye tid som blir brukt på sykling for tida.

Den store dagen

2010-12-02T20:32:00.003+07:00

I dag har det vært en stor dag i Mukdahan. Det var nemlig duket for et skikkelig kassebilrally. Etter mange timer med planlegging og snekring var 5 biler klare til dyst. Misjonærene og lokalbefolkningen synes det var både spennende og svært severdig

De som stilte på startstreken var teamene Heggernes, Ngamchalad, Sørheim, barnehagen og Tveten. Først var det kamp om pole position. En og en bil ble dyttet i gang. Den med best tid fikk naturlig nok den beste startposisjonen i finaleomgangen. Finalen ble spennende. Selv om Heggernesbilen fikk pole position var det til slutt Team Ngamchalad som tok hjem pokalen, heder og ære. Heggernes fikk derimot oppreisning da far i det huset vant fedrekonkuransen.

De ulike bilene hadde definitivt sine særpreg: Heggernes og Ngamchalad stilte med store aerodynamiske biler, Sørheim med en feminin blomstrede en som også tok hjem "fineste bil"-seieren, barnehagen med et utspekulert spyd som kunne utløses fra førersetet og Tvetenbilen med både sidespeil, tute og stort sjørøverflagg bak.

Det ble kun 2 påkjørseler og den utpekte førstehjelpsansvarlige fikk en stille dag på jobben.

Kari 50 år

2010-11-30T07:09:00.000+07:00

Slik var ansiktsuttrykket til kollega Kari da vi overrakte henne 50 årsgaven. Vår gode lærer for barna våre, Kari, har nettopp fyllt 50 år. Det måtte jo markeres. Det gjorde vi til gangs. Gaven besto nemlig av intet mindre enn en tur til Norge med billetter og fullt program. Hun fikk 45 minutter til å komme seg etter gavesjokket på, og deretter var det strake veien til flyplassen. I Norge ventet venner, familie og 2 bursdagsfeiringer. Thailandmisjonærene, tidligere kollegaer og familie i Norge gikk sammen om det vi tipper var en uventet 50 års-presang. Håper turen var fin Kari!

Kassebilmåneden

2010-11-26T18:07:00.002+07:00

Hver onsdag ettermiddag i november har misjonærfedrene vært travelt opptatt med å bygge kassebiler. Det er en oppgave ingen har tatt lett på. Nå begynner bilene å ta form, og det må de også. Neste uke er nemlig det store og prestisjetunge kassebilløpet i Mukdahan. Tvetenbilen blir svart og skummel og vil helt klart høste respekt hos motstanderne. Vi kommer tilbake med fyldig reportasje fra løpet.

Hytteparty

2010-11-22T10:41:00.004+07:00

Lørdag til søndag var det hytteparty i Tveten-residensen. Ei guttehytte og ei jentehytte ble laget og det var god arbeidsinnsats og godt humør blant hyttebeboerne. Helt uventet ble det ei god natt søvn for barna, og de sto ikke opp før vekkerklokka deres ringte kvart på seks. Har ennå ikke fått svar på hvorfor det var nødvendig å bruke vekkerklokka, men det er gjerne slik det er når barn organiserer hyttetur...

Det var far i huset som var hytteovervåker. Alle misjonærdamene har nemlig vært på tur til Bangkok denne helga.

Lenge siden sist nå

2010-11-12T21:30:00.003+07:00

Det begynner å bli en stund siden siste blogginnlegg nå. Men fortvil ikke; we are still in action. Her er noe av det som har skjedd den siste tiden.

Flom. Mange har registrert at det har vært flom i Thailand. Mange er døde og veldig mange er blitt husløse. Vi personlig har ikke ikke blitt rammet på noen måte, og i Mukdahan har det regnet mye, men det har ikke vært noen flom. Men da vi for en del dager siden var på en kirkeleir midt i Thailand, så vi de veldige vannmassene. Et veistykke gikk vannet også over motorveien, slik bildet viser.

Nevnte kirkeleir var en fin opplevelse. Alle ansatte med familie var invitert til tre dager med fokus på samhold og enhet. Ca 180 personer var vi totalt. Det er viktig at vi får mulighet til å samles på denne måten. I vårt distrikt er vi heldige som har mye samhold menighetene imellom, men det er ikke gjengs for de andre menighetslederne som ofte er ensomme i tjenesten.

Det var en lang reise og på hjemveien tok vi inn på et hotell midtveis. Tomas liker svært dårlig å kjøre bil. Derimot er det mye mer artig å få rote eller å tømme minibaren som han gjør her.Det har vært endel sykdom i familien den siste tiden. Værst gikk det utover lillegutt Tomas. Denne uka måtte han innlegges 4 dager på sykehus. Han hadde fått Lotha-viruset som er svært agressivt. Helt dehydrert måtte han hente både krefter og væske på sykehuset her i Mukdahan. Nå er han heldigvis tilbake i god gammel form. Men syke barn er ikke kjekt for oss foreldre. Måtte det bli lenge til neste sykehusinnleggelse.

Jeg (Espen) brakk foresten stortåa under fotballkamp på kirkeleiren. På grunn av dårlig kne har jeg ikke spilt fotball på omtrent 2 år. Men så ble jeg fristet til å stå i mål. Det kunne jeg vel klare, tenkte jeg. Første skikkelig spark på ballen var nok - og tåa var brukket. Var nok en dårlig ide å spille uten sko. Beinskjør og gammel er det vel bare å legge fotballskoa på hylla.

La oss presentere...

2010-10-25T14:37:00.000+07:00

... årets Hald-studenter.

4 positive studenter fra Hald Internasjonale Senter har også i år ankommet Thailand. Denne uken hadde vi besøk av dem og lot dem også bli kjent med de lokale thaiungdommene i menigheten. Dette året skal 2 av dem jobbe ved Immanuel-hjemmet i Phibun og de 2 andre skal jobbe ved lovsangshjemmet i slummen i Bangkok. Vi håper de får noen flotte måneder her.

Det er ganske stor tetthet av studenter her for tiden. Foruten Hald-studentene, er det i tillegg 4 studenter fra NLA Lærerhøyskole og 4 studenter fra Sosialhøyskolen i Oslo her. Disse siste er her får å få et innblikk i ulike diakonale arbeidsoppgaver her.

Egen bokutgivelse

2010-10-22T14:01:00.002+07:00

Vi har før skrevet om at vi ville lage en egen bok som ungdommer kan bruke i sitt personlige andaktsliv. Målet var at den skulle deles ut under Impuls. Det greide vi takket være utrolig god innsats av kollega Mildred. Hun har både skrevet den, fått den trykt og distribuert den til Impulsdeltakerne. Kjempejobb, intet mindre!

Boka tar utgangspunkt i innholdet i "En helt overkommelig disippel" - boka vi har oversatt til thai før Impuls. Den inneholder 84 kapitler som skal hjelpe ungdommene med å leve nær på Læremesteren. Målet er at den skal brukes både av den enkelte ungdom og i menighetenes ungdomsarbeid.

Avkobling

2010-10-18T11:53:00.006+07:00

Det har vært hektiske dager i det siste. Nå er tiden inne til å koble av litt. Til å hjelpe oss med det har vi hatt Halvor og Anne-Lisbet Lindal med barna her siden Impuls sluttet i forrige uke. Det har vært gøy for små og store. Barna deres er jevngamle med våre barn, så Marte og Henrik har fått nye gode lekekamerater. For oss voksne har det også vært godt å få tid med våre venner fra Norge.

Til slutt en takk til Halvor for kjempeinnsats under Impuls. Lykke til med 2! nye Impuls-konferanser i Stavanger i januar.

Ferske IMPULS-videoer

2010-10-15T16:30:00.002+07:00

Trykker du her kommer du inn på Impuls sine hjemmesider. Her er det lagt ut mange små videosnutter fra Impuls Thailand 2010. Ta en titt da vel!

IMPULS Thailand 2010

2010-10-14T20:15:00.002+07:00

Vi summerer punktvis hvor flott disse dagene har vært:

47 nye kristne!
Nesten 300 ungdommer samlet i tre dager
Mange fikk et nytt møte med Jesus
Helt fantastisk lovsang
Flott undervisning
Samarbeidet mellom Team Impuls fra Norge, oss misjonærer, prestene og ungdommene her i distriktet har gått så bra
Junior-IMPULS har gitt barna våre fantastiske dager parallellt med mamma og pappas mest travle tid på året

Vi lover enda flere og bedre blogginnlegg senere - foreløpig ville vi bare dele de umiddelbare gledene med dere!

Vi er klare!!!

2010-10-07T15:51:00.003+07:00

Imorgen begynner lederdagene i Ubon. Da samles "våre" ungdomsledere fra distrikt fire, prestene og evangelistene og Team IMPULS fra Norge en hel helg for å forberede selve IMPULS som går av stabelen 11.-13. oktober.
Vårt ønske er at IMPULS skal være en ny begynnelse for mange - noen vil ta imot Jesus, mens andre kanskje vil få et nytt og annerledes møte med Jesus. Det er stort det vi er med på!

I tillegg vil vi arrangere Junior-IMPULS parallellt med "Ungdoms-IMPULS". Barna våre er den største gaven vi har fått, og vi ønsker ikke å stue dem bort mens vi jobber. Et fantastisk opplegg er laget klart for dem av Mildred og Marit. Egne barneledere sørger for å gi barna våre en kjempefin uke. De fire siste dagene har Marte sine første ord vært: "I dag er det ___dager igjen til Junior-IMPULS".

Vær med og be for dagene som ligger foran oss. Vi har store forventninger til Gud!

Tomas sin(e) dag(er)

2010-10-05T18:31:00.003+07:00

Det er slik at når man runder sitt første år, er det en begivenhet som slett ikke kan forbigåes i stillhet. Derfor inviterte vi (nesten) alle vi kjenner her i Mukdahan til fest for å feire Tomas. Her er noen bilder fra selve dagen og dagen derpå hvor festlighetene fortsatte.

I dag var det spaghetti til middag. Hos Tveten, som hos så mange andre småbarnsfamilier er dette en hit. Tomas, som er veldig glad i mat, har også veldig sans for "skabetti", som er den varianten vi spiser.

Boken er ferdig!

2010-09-30T13:15:00.002+07:00

Nå er boken "En helt overkommelig disippel" på thai ferdig trykket!!! Tusen takk til alle som har vært med og bidratt: Bibelselskapet og Knut Tveitereid som velvillig har gitt tillatelse til å oversette boken til thai, Krussen og NMS-U som har samlet inn penger, NMS som har koordinert alt og ikke minst Premjai og Norlys som har brukt mangfoldige timer på å oversette boken. Til alle her i Thailand som har lest igjennom manuskriptet, og ikke minst Pranee som har hatt kontakten med trykkeriet. Tuusen, tuuusen takk!!!

Nå er vi såååå klare for IMPULS og for å dele ut boken der...

Tomas fyller ett år!

2010-09-29T09:06:00.004+07:00

Tomas åtte måneder

Det er med forundring vi slår fast at det allerede er gått ett år siden minstegutten så dagens lys for første gang. På samme tid er det som om han alltid har vært iblant oss. Tomas er en særdeles aktiv krabat som ikke har noen planer om å la tiden gå fra seg. Alt skal oppdages og erfares. Humøret er godt og smilet hans kan smelte hjerter. Imorgen feirer vi med hot-dog og kaker, og vi har invitert alle vi kjenner her i Mukdahan. HURRA FOR MINSTEGUTTEN VÅR!

Ungdomsledere

2010-09-22T09:16:00.001+07:00

I helgen som var, samlet vi ungdom til et nytt lederkurs. Denne gangen var det tilbedelse som var temaet, noe som blant annet preget helgen vår ved at vi brukte ekstra mye tid sammen i bønn og lovsang. Fredag kveld bad vi for IMPULS, som nå kun er 2,5 uke unna. Naturligvis er mange av ungdomslederne som deltar på lederkurs sterkt involvert i arbeidet med IMPULS, alt fra lovsangsband og –team, til ansvar for aktiviteter, bønn, pynting og rigging, kiosksalg, innsjekking etc

Vi har sett en positiv trend de siste gangene vi har arrangert lederkurs. Ungdomsledere i Thailand (som i Norge) blir fort gamle¸ i betydningen at de har en tendens til å forsvinne rundt de tider hvor man blir student og må flytte bort. Derfor er det flott å se at vi har et nytt og yngre kull som deltar på lederkurs. Dette fører til et behov for å dele gruppene, slik at det første kullet ikke stagnerer, samtidig som det nye kullet får den grunnleggende og første undervisningen som de trenger for å bygge en forståelse av hvorfor de deltar og hva som forventes av dem. Det som er litt artig å merke, men som vi først nå har oppdaget, er at de eldste ungdomslederne faktisk er klare til å hjelpe med å utruste de nye og yngre lederne. Dette er noe vi egentlig ikke har fått helt til, hverken med de voksne leklederne eller ungdommene, men antydningene vi begynner å se er altså en positiv trend.

Visjonen til distrikt fire er: "Menighetene i distrikt fire vil vokse ved å utruste ledere, som igjen utruster nye ledere."

Menighetsutvikling

2010-09-16T21:01:00.002+07:00

Forrige uke arrangerte prosjektet her et seminar i menighetsutvikling. Dette er et såkalt lærefellesskap kalt Agenda 1 i Norge. Det ledes av IMI-kirken i Norge og samler mange norske menigheter til regelmessige samlinger. Ledere fra IMI-kirken ble denne gangen invitert til å undervise og veilede her hos oss. Vi opplevde dette seminaret veldig meningsfullt og vi har sett flere frukter allerede (ta bare en titt på Sørheims to siste innlegg).

Hver 6 måned de neste 2 årene vil vi arrangere slike lærefellesskap. Utvalgte sentrale menighetsmedlemmer deltar sammen med lederen av menigheten. Disse seminarene skiller seg ut fra andre vi arrangerer i og med at det er mer fokus på den konkrete planleggingen av menighetenes aktiviteter. Vi jobber også mye med hva som er den enkelte menighets spesielle hensikt og særtrekk. Det ble lagt ned en solid arbeidsinnsats disse dagene. Om 6 måneder vil vi møtes igjen og se hvilke av planene som lot seg gjennomføre og på hvilke måte. I mellomtiden vil vi som er stab i prosjektet følge opp den enkelte menighet.

Denne gangen inviterte vi inn 2 andre ikke-lutherske menigheter i tillegg til de 8 vi treffer regelmessig. Dette for å utvide perspektivet og lære av hvordan andre menigheter tenker. Veldig nyttig.

En annen fin begivenhet var ei 17 år gammel jente som ble kristen! Vi hadde hyrt inn en tolk. Siden tolken hadde et barn, trengte hun en barnepasser og tok med ei jente hun kjente godt. Denne jenta kjente at dette var tid og sted for en bestemmelse for livet og inviterte gjennom bønn Jesus inn i livet.

Sender til slutt et ekstra hurra til fantastisk flotte ledere fra IMI. Ledet an av Steve og Anne Kristin Bruns var de til stor glede og velsignelse. Tidligere Thailandmisjonær Magne Hersvig og evigunge Finn Kolnes (72 år) deltok også. Kjempeinnsats! Dette skulle alle menigheter hatt del i.

Siste familienytt

2010-09-14T20:54:00.008+07:00

Det er mye som skjer i Mukdahan for tiden. Her kommer et lite utvalg av våre siste familiebegivenheter.

Det har nylig vært seriestart i England. Det ble godt markert med innkjøp av nye fotballdrakter til tre blad Tveten. Siden de var utsolgt for Liverpooldrakter til Henrik, måtte han ikle seg en en god nummer to trøye (til Arsenal). Så har vi fått oss to undulater i hagen. De lyder navnene Erik og Anna - bestemt av Henrik og Marte. De er mye kjekkere enn ekkornene vi hadde før. De var livredde mennesker og oppholdt seg i stokken i buret 23 t og 59 min hver dag.På lørdag var det basar. Kollegaer Mildred og Tore dro i gang med en mengde aktiviteter. Det var som bildene viser både sminking og svampkast. (Traff jeg Tore?). Pengene gikk til fattige barn. Kjempeinnsats Heggernes!Hver tirsdag er det dansing for barna her. Det er voluntør Astrid som byr opp. Det kan ikke være lett å øve inn trinn med våre viltre og høylytte barn, men hun gjør en kjempejobb. Og barna liker det. Tomas vokser. Han er snart et år - tenk det! Etter at han lærte å krabbe skikkelig, har han blitt en mer fornøyd kar og smiler godt. I våken tilstand er han i konstant bevegelse. Likevel trenger han ikke all verden med søvn syntes vi. Det er et slit å stå opp om morgenen når klokka fortsatt viser noe med 4.

24 døpt i fengselet

2010-09-03T21:29:00.000+07:00

Forrige uke ble 24 fanger døpt i fengselet her i Mukdahan. Siden jul har nå 48 blitt døpt i fengselet. Mange er interesserte i kristendommen og følger brevkurs. Menigheten er der en til to ganger i måneden.

Det stilige er nå at det nesten begynner å bli vanlig å være kristen i fengselet. For tiden opplever vi iallefall en uvanlig åpenhet.

Regn

2010-08-31T21:26:00.000+07:00

Det regner for tiden! Dette bildet ble tatt på lørdag. Da tatt regnet ned. Denne bilen så vi på vei forbi matbutikken vår.

Desverre fører regnet til problemer også. I kirken er det lekkasjer mange steder. En stor gipsplate falt ned inne i kirken på grunn av lekkasje i taket. Til slutt var gipsen så mettet av vann at den tatt ned.

Vi har fått nok regn nå.

The sound of rain...

2010-08-24T09:33:00.005+07:00

Siste nytt fra Hong Kong

2010-08-21T08:15:00.000+07:00

I forrige uke arrangerte vi et nytt seminar. Denne gangen hadde vi invitert 4 pastorfamilier fra Hong Kong til å være med for å undervise og inspirere. Fine folk, hele 16 personer.

De introduserte oss blant annet for PraiseDance som er siste nytt på menighetsfronten i Hong Kong. I parker og kirker leder menighetsmedlemmer denne dansen som er en blanding mellom aerobic, karate og dansebevegelser. Kirken når mange nye folk på denne måten.

Bildet under er fra vår tur ut i busjen for å drive cellegruppetrening. Da vi kom fram spurte en av våre nye venner fra tetteste Hong Kong storbyjungelen: "Are we here already...eh...but this is... nothing". Men framme var vi, vi måtte riktignok gå noen hundre meter i søle og sand, men en flott gruppe mennesker satt klar til å ta i mot oss.

Under dette seminaret feiret vi også morsdagen. Det var en flott og ærverdig feiring av mødrene i forsamlingen. Taler, dikt, blomster og grining. Det hele skulle avsluttes på best mulig måte med at prestene kom fram for å be for dem. Jeg (Espen) fikk oppgaven med å be avslutningsbønnen. Da kom jeg i skade for å be en bokstav feil. Istedenfor å be for "satri" som betyr damer, ba jeg for "satru" som betyr fiender... Plutselig fikk den verdige stunden seg en knekk.

Helt overkommelig

2010-08-18T13:13:00.003+07:00

Vi har et spennende og artig prosjekt på gang. Vi har fått boka "En helt overkommelig disippel" oversatt til thai (i sammarbeid med Kristenrussen i Norge). I disse dager er vi i gang med alt arbeidet rundt selve trykkingen. Boka skal være klar til gratis utteling under IMPULS i oktober. Håper selvsagt på minimalt med skjær i sjøen hva trykkingen angår.

Vi har stor tro på at denne boka til Knut Tveitereid skal bære frukter. Vi ønsker jo at flest mulig skal se at det å være en Jesu disippel er en overkommelig oppgave - vi har jo tross alt Gud med på laget.

Her fra kontoret holder vi også på ut utarbeide et personlig bibelstudium som skal vare i 3 måneder etter at ungdommene har kommet hjem fra IMPULS. Om det er overkommelig å få dette bibelopplegget i havn før oktober, vil tiden vise.

Være gjerne med å be om at dette bokprosjektet skal bli til velsignlse.

Morsdag

2010-08-11T13:53:00.003+07:00

I morgen, 12. august, feires morsdag over hele Thailand. Dagen i dag brukte St. Joseph-skolen anledningen til å hylle mødrene, og naturligvis er de norske elevene med på denne hyllesten!

Det er et rørende øyeblikk når alle barna kneler foran moren sin, gir henne en blomst og forteller henne alt som er bra med å ha akkurat henne som mor. Alt er svært høytidelig, det blir brukt store og viktige ord, tjue mødre blir spesielt hedret som gode forbilder (jeg ble av uforståelig grunner ikke regnet med her!), og storparten av jentene var kledd i tyll og chiffon med lassevis av sløyfer, glitter og stas. Metervis med juksehår og mengder med rouge var tatt i bruk. De skulle danse.

Etter at høytidelighetene og underholdningen var over, ble vi norske mødrene invitert inn i det norske klasserommet på mat og enda mer underholdning. Barna sang "Den fyrste song eg høyra fekk" og "Nam nom Mee", som er en imponerende lang mors-hyllest på thai. En strålende framføring!

Hurra for alle mødre!

I fengsel

2010-08-06T15:23:00.000+07:00

Støttende - utfordrende - moro. Det er 3 ord som beskriver hva vi ønsker skal kjennetegne våre besøk i fengselet her i Mukdahan. Denne gangen var det først undervisning og nattverd for gruppa på ca 30 personer. 12 av dem er døpt. Etterpå satt vi ring og ba for hverandre.

Til uka er det morsdag. At det er en viktig dag fikk vi bevist i fengselet. Vi lagde nemlig morsdagskort. Narkodømte fanger satte seg villig ned og skrev fine ord til mor, men border og klistremerker rundt. Vet ikke om dette hadde vært like lett i Norge. Men det var en flott opplevelse. Fangene fikk gjort noe i fellesskap som de syntes var menigsfullt. En alvorstynget mann lyste ikke opp før han fikk litt tid sammen med de andre og fikk laget ferdig kortet sitt.

Vi planlegger ny dåp i fengselet i desember.

Risen i jorda.

2010-08-03T20:04:00.000+07:00

På mandager er Tomas og pappa sammen. Da må vi ut på tur. I dag gikk turen til rett utenfor huset. Der er det i disse dager livlig aktivitet - det er nemlig tida for risplanting. Det har vært en veldig tørr vår og sommer så langt. Den tørreste i manns minne sier mange. Men nå har regnet kommet. Det er til stor lettelse for mange.

Thailand er det landet i verden som produserer mest ris. Nordøst-Thailand er det området i Thailand som står for mesteparten av denne produksjonen. Det er her vi bor. Så man kan trygt si at vi bor i risens midtpunkt.

Tomas - åleren

2010-07-30T21:56:00.004+07:00

Vi har ikke proppet bloggen vår full av bilder av siste skudd på stammen. Men Tomas er virkelig i siget for tida. Han er oppe tidlig og seint - til foreldrenes delte begeistring. Når han er våken er han i fullt driv, ålende, rundt i huset. Han drar ting ut av skuffer og putter alt han kommer over i munnen. Favoritten den siste tida har vært å finne seg en koffert og klatre opp på den. Han har ennå ikke funnet en brukbar måte å komme seg ned igjen... Blåmerket under høyre øyet kom etter et tryn mot et trappetrinn.

La oss presentere...

2010-07-29T21:45:00.000+07:00

...våre nye helter i Mukdahan. Magnus og Astrid skal være her i 10 måneder som voluntører i barnehagen vår. De skal også hjelpe til med ungdomsarbeid i menigheten her. De er fulle av energi og har blitt enormt populære blant barna.

Da Maria var ettåring for NMS i Thailand for 12 år siden, var hun lærer for Astrid som da var 6 år. Nå er tingene snudd opp ned og Astrid er (barnehage-) lærer for våre barn. Stilig!

Vi er velidg glad for at både Astrid og Magnus er her hos oss og håper de vil trives.

Tilbake i jobb

2010-07-24T10:14:00.003+07:00

Tomas er ti måneder, noe som betyr at jeg (Maria) har vært tilbake i jobb i noen uker allerede. Jeg har hatt en fantastisk tid hjemme med Tomas, og var ikke udelt begeistret over tanken på å gå tilbake til jobb. Derfor var det en god opplevelse å kjenne at det faktisk var godt å være tilbake på senteret.

I helgen som var hadde vi lederweekend for ungdom. Det var inspirerende å se hvor driftige og flinke ungdomslederne er. Både dem som er med og tar ansvar for selve undervisningen og opplegget, men også de ungdommene som kommer trofast og sakte men sikkert har vokst fram som trygge kristne og dyktige ledere. Akkurat nå jobber vi mye fram mot IMPULS konferansen i begynnelsen av oktober, men vårt overordnede mål er hele tiden lokale, trygge og solide kristne fellesskap for ungdom.

Jeg må også ta med et bilde fra søndagsskolen i Mukdahan. Dette er en av tjenestene jeg har i menigheten vår. Akkurat nå går vi inn i en ny fase hvor vi som er misjonærer har en mye mer tilbaketrukket rolle. For; som lederen av arbeidet sier, "misjonærene drar en dag i fra oss. Dette må vi greie alene!"

Onsdag og torsdag denne uken har jeg også vært på tur. Fahoen menighet har hatt besøk av et team i fra Hong Kong som underviser i engelsk. De hadde derimot ingen tolk til å oversette fra engelsk til thai, og visa versa, når det trengtes. Selv om ikke engelskundervisning er på listen over de tingene jeg har størst brann for, er jeg glad for anledningen til å hjelpe menigheten og kollegaene våre som gjør en fabelaktig innsats for lokalsamfunnet sitt.

Den personlige fronten

2010-07-23T09:50:00.000+07:00

Vår inaktive blogghverdag betyr ikke at hverdagen vår er inaktiv! Vi har vært heldig og hatt mye besøk den siste tiden. Besteforeldrene fra Bamble har velsignet oss med sitt nærvær i en drøy uke, og nå har vi onkel Erik og hans kamerat Leif Åge på besøk. Innimellom de to besøkene rakk Henrik og noen av vennene hans å reise ned til byen hvor en del ungdommer samles for å lære å danse breakdance. En av ungdommene tok seg tid til våre lovede og lærte dem noen basistrinn. Det var veldig stas. I tillegg har vår voluntør, Astrid startet en dansegruppe for misjonærbarna. Ganske fantastisk med muligheter for fritidsaktiviteter her i Mukdahan, synes vi.

Det går ikke an å skrive om den mer personlige delen av livet vårt uten å nevne vårt nye tante-og onkelbarn; Andreas. Marias søster, Ingeborg, fødte en velskapt gutt 15.juli! Vi er så glade og takknemlige for ham. Gleder oss til vi skal få møte ham og bli kjent med lille Andreas.

Besøk

2010-06-30T19:14:00.003+07:00

De siste dagene har det vært mange rundt kjøkkenbordet vårt her i Mukdahan. Espens kusine med familie har vært her en ukes tid nå. Veldig hyggelig for små og store.

Cellegruppe-trening

2010-06-25T09:58:00.004+07:00

I forrige uke la vi bak oss et nytt lederseminar - denne gangen arrangert i menigheten i Ubon. Fokuset er fortsatt opplæring av cellegruppeledere. Denne gangen skulle deltakerne få prøve seg ute i det virkelig liv. De ble trent til å lede 6 cellegrupper som tilhører menigheten i Ubon.

Det er midt i risplanting-sesongen og mange hadde ikke mulighet til å delta på seminaret denne gangen. Men blant deltakerne som var til stede, valgte vi ut 18 personer som skulle trenes til ulike oppgaver. Vi delte inn i 6 team som alle fikk med seg personer som skulle lede bibeldelingen, forbønnen og selve gruppesamlingen i de ulike gruppene.

Etter treningen reiste vi ut å besøkte menighetens celler. Stemningen i min bil var veldig spent på vei ut til cellegruppen. Gruppen vi besøkte bestod av 8 personer en halvtimes kjøring fra kirken. Vi samlet oss i hjemmet til en av menighetsmedlemmene. Dette hjemmet var samtidig en butikk, så samlingen ble ofte avbrutt av folk som skulle kjøpe diverse småting. "Mine" ledere klarte seg godt og syntes de hadde vært med på noe veldig spennende. Som regel er det presten selv som leder menighetens smågrupper, men nå fikk de erfare at de kan klare det selv også. I bilen på veg hjem igjen var det god stemning og mye latter.

Bildene viser øverst treningen i forkant, så selve gjennomføringen av cellegruppen og til slutt en veldig fornøyd gjeng etter cellegruppas slutt.

Vi går små skritt om gangen i dette prosjektet. Det er helt nødvendig i denne settingen. Det viktige er at disse skrittene har en retning utover, både ved at menighetsmedlemmene får prøvd seg i lederoppgaver og at fokuset er mot de som ennå ikke er en del av menigheten.

Av andre minneverdige ting på seminaret kan nevnes at mange ble helbredet for kne/bein-problemer. Ei dame hadde tatt med seg mora si som ikke var kristen. Det var et sterkt øyeblikk da mor og datter knelte sammen ned slik at mora kunne ta imot Jesus på et av kveldsmøtene.

Prinsesse Marte 4 år!

2010-06-10T20:51:00.006+07:00

Vår vakre prinsesse fyller 4 år i dag 11. juni. Vi gratulerer Marte så mye med dagen. Hun er ei sprudlende og pratsom jente med sterke meninger og er som oftest i godt humør. Hun skal bli prinsesse når hun blir stor og vil gjerne pynte seg som en - helst hver dag.

Vi feiret Marte med selskap i går. På bildet over ser vi bursdagsbarnet sammen med prinsesse-pinjataen med snop som snart skal slås i stykker. På bildet under har Marte akkurat satt i gang en lek med å finne ting gjemt i hagen, og barna er i full gang med å løse oppgaven.

Eventyret er over

2010-06-03T19:31:00.003+07:00

Så er Melodi Grand Prix sirkuset over for denne gangen. Etter ett året på skyer, står vi nå med beina på jorda igjen etter en begredelig plassering i Telenor Arena. Men våre to venner på bildet kommer nok til å sveve ennå noen måneder. MGP-ringrevene Øyvind Aker og Finn Lomeland blir her intervjuet av et Oslomagasin før de skal inn på showet. Bildet trenger vel ikke kommenteres noe særlig. Til Øyvind vil vi bare si: Vi unnet deg denne opplevelsen. Makan til MGP-patriot finnes knapt. Synd det nye armenske flagget ikke hjalp det landet ditt høyt opp.

Her i Mukdahan var alle banket til fest hos Heggernes-kollegaene våre. Men nettforbindelsen var elendig og alle måtte tusle slukøret hjem. Men seinere på kvelden var det mulig å høre lyden rimelig godt, samt se stillbilder som vekslet hvert tredje minutt. Da steg selvsagt stemningen igjen til vante Grand Prix-høyder.

16 døpt i Mukdahan

2010-05-31T12:59:00.002+07:00

I går var det dåp i Mukdahan. Denne gangen var det 16 personer som ble døpt, 3 var barn og resten voksne og ungdom. Det ble en fin og varm (40 grader) dåpsgudstjeneste.

Flesteparten av de nydøpte kom fra en landsby en halvtime fra Mukdahan. Dette er landsby som vi besøker ofte og mennesker herfra kommer på gudstjeneste en gang i måneden. Dette er veldig fattige mennesker og menigheten sponser dem med penger til drivstoff for å komme på gudstjeneste. Forrige helg hadde vi en tredagers lang begravelse i denne landsbyen. En 43 år gammel mann døde. Evangelist Sim og jeg (Espen) var med ham de siste timene han levde. Det at så mange mennesker fra denne landsbyen ville bli døpt nå ser vi på som en frukt av vårt sterke nærvær i landsbyen i det siste, da spesielt i forbindelse med denne begravelsen. Mannen som døde ville gjerne at mange av hans naboer og familiemedlemmer skulle bli døpt. Så får vi be om at disse 16 skal grunnfestet og disippelgjort til en god vandring nær Jesus.

Fredelig

2010-05-31T12:38:00.003+07:00

Vi kan melde om rolige tider i Mukdahan. Portforbudet er opphørt og militæret har trukket seg bort fra rådhuset og er ikke å se lenger. Livet går sin gang, og det rart å tenke på at det for 2 uker siden var kraftige opptøyer i byen og landet. Sjansene er der for at ting kan blusse opp igjen, men det er umulig å spå når det vil bli og i hvilke skala.

Det var 4 rådhus som ble påtent, blant annet i byene Mukdahan og Ubon hvor vi jobber. Rådhuset i Ubon ble totalskadet, mens her i Mukdahan vil man kunne reparere skadene uten å bygge ny bygning. Politisjefene og fylkesordførerne i de 4 provinsene der rådhusene brant har mistet jobbene sine og har blitt forflyttet til forefallent skrivebordsarbeid. Det er straffen når man ikke passer godt nok på.

Bildet over viser rådhuset i Mukdahan. De 4 etasjene i den fremre bygningen ble ødelagt. Den bakre og største bygningen ble ikke berørt.

Sitasjonsrapport

2010-05-23T06:51:00.002+07:00

Siden militæret kom og avsluttet opptøyene her i Mukdahan, har det vært stille og rolig i byen. Militæret holder vakt rundt det delvis ødelagde rådhuset og har slått leir der, men det er ingen fiendtlig stemning. Dagliglivet går sin gang, men noen butikker stenger tidlig og folk kan ikke være ute etter klokka 21.

Det store spørsmålet er om dette er slutten på opptøyene eller starten på noe nytt. En indikator på dette vil nok være hva som skjer når portforbudet opphører og når soldatene forlater byen. Dette betyr at vi må belage oss på en uoversiktlig periode i tiden framover. Hvis ting skulle tilspisse seg er vår evakueringsplan å dra over grensa til Laos.

Vi misjonærer har truffet hverandre ofte de siste dagene. Vår leder fra Bangkok har også vært her. Det er godt å ikke være alene og kjenne støtte i fellesskapet i slike krevende situasjoner.

Urolige tider

2010-05-20T08:53:00.005+07:00

Det er urolig i Thailand, og urolighetene har flyttet seg til Mukdahan også. Bildet over er hentet fra Bangkok Post og viser fylkeshuset midt i byen (for kjente: bygningen vis-a-vis Tops), som ble påtent i går. Det er innført portforbud, og i går kveld skal det ha vært helt mørkt og stille i bykjernen.

I går ettermiddag tok vi et bilde fra trappen. Da var enda ikke fylkeshuset påtent, men det steg likevel opp røyk fra et bål av bildekk.

Barna går i skole og barnehage som normalt i dag, med unntak av at skolen har flyttet til en av lærernes hus her i nabolaget. Barna har fått med seg at det er uenigheter mellom de røde og de gule. Vi forklarer etter beste evne.

I dag er det rolig og militæret har slått leir ved fylkeshuset. Misjonærene møtes stadig for å prate sammen og i skrivende stund er representanten på vei opp for å være her et par dager sammen med oss.

Vi kjenner oss triste overfor det ugjenkjennelige Thailand. Thaiene vi snakker med kjenner også fortvilelse over hva vanskelighetene har ført til.

Livstegn

2010-05-19T20:28:00.012+07:00

Endelig er internett tilbake i Kham saay thoong 97 og vi kan
få legge ut bilder fra de siste dagers hendelser.
Siden vi kom tilbake fra Norge, for kun ni dager siden, har Henrik blitt seks år. Noe han forøvrig feiret i dag. Han har hatt avslutning i barnehagen. Noe som ble høytidelig og ordentlig markert (se bilde nedenfor). I tillegg har han mistet sin første tann (!) og i går begynte han i første klasse. Mange store og viktige begivenheter tett på seksåringen vår sitt liv.
En annen gledelig nyhet er at familien Sørheim er tilbake i nabohuset. Å ha dem her igjen, er noe som setter uendelig stor pris på!

Vi har selvsagt også feriet 17.mai. Dog, så selvsagt er det kanskje ikke, ettersom mandag var fristen regjeringen hadde satt for rødskjortene til å trekke seg ut. Feiringen vår var likevel markert. Først i barnehagen med tradisjonelt tog, faner og norske flagg. Toget var ganske redusert, ettersom vi valgte en forsiktig variant rundt og rundt sykkelstien i barnehagen.

Etterpå var det massevis av morsomme 17.mai-leker og en fin brunsj. Senere på ettermiddagen var det grilling i hagen til Sørheim/Tveten, noe som var en stor suksess og verdig feiring. Vi var nok ekstra takknemlig for at det er fred i vårt moderland denne 17.mai'en.

I går begynte altså Henrik i første klasse ved Den norske skolen som leier lokaler ved St. Joseph-skolen i Mukdahan. Lærerne hans heter Kari og Kine, og allerede i dag har han lært masse!
Vi gleder oss over å ha en så stor gutt, som selv også er både glad, stolt og klar for å starte en ny epoke i livet sitt.

Så er det på sin plass å skrive noe om den vanskelige situasjonen som Thailand befinner seg i nå. Etter at UDD overga seg tidligere i dag, har det blusset opp uroligheter rundt omkring i provinsene, og Mukdahan er intet unntak. Representanten for NMS i Thailand, Dag Johannesen, vurderer situasjonen kontinuerlig, men har ikke funnet det nødvendig med evakuering for hverken oss i Mukdahan eller kollegaene våre i Bangkok. Nå går tankene våre til alle våre thaivenner og fremtiden for landet vi er så glade i.

Tilbake i Thailand

2010-05-11T13:50:00.002+07:00

Nå er vi tilbake i Thailand. Litt seinere enn planlagt ble det altså på grunn av urolighetene i Bangkok. Her hos oss er det derimot ingenting som skaper bekymring for oss (foruten de førti varmegradene da...)

Vi er ikke så veldig mobile ennå. Vi har vært uten fast telefon, internett og mobil fram til nå, men dette skal bli i orden snart. I går stoppet i tillegg bilen da vi var i byen, og i dag punkterte scooteren på vei til jobb. Det blir med andre ord noen ting å ordne opp i før alt er som før. Men nå er vi iallefall der vi skal være i tida framover.

Det kommer flere bilder og oppdateringer når internett er på plass igjen.

Uroligheter i Thailand og forlenget opphold i Norge

2010-04-29T01:54:00.002+07:00

De fleste har fått med seg at Thailand befinner seg i en urolig og uavklart politisk konflikt. Vi er for tiden oss i Norge, men har fulgt nyhetene media har formidlet. NMS besluttet i forrige uke at alle misjonærer på ferie i Norge, må vente med å reise tilbake til Thailand til situasjonen der har normalisert seg.

Vi skulle reist hjem til Thailand i morgen, torsdag, men kommer altså ikke til å reise tilbake med det første. Signalene vi har fått fra NMS er at vi forhåpentligvis får reise tilbake neste torsdag, 6.mai.

Henrik sin skolestart er utsatt til 18.mai, vi nyter en ekstra uke med norsk mat og snop og har det etter forholdene bra. Vi håper selvsagt at Thailand finner en god løsning på uenighetene på en fredelig måte.

Norge i sikte

2010-03-05T14:38:00.005+07:00

Vi er nå på vei mot Norge. De neste 8 ukene skal vi nyte gamlelandet sammen med venner og familie både på østlandet og vestlandet. Den 14. mars skal vi også feire dåp for Tomas i Bamble kirke.

Grunnen til at vi reiser til Norge på denne tiden er at vi følger thaiskolesystemet som har sin sommerferie nå. Vi må være tilbake i Thailand før Henrik begynner i 1. klasse i starten av mai.

Det er fryktelig varmt her hos oss for tiden, og her er ramser vi opp noen ting som vil bli annereledes i tida som kommer:

singlet vs bobledress
slippers vs snowjoggs
38 varmegrader vs 15 minus
isbiter i colaen vs varmelementer i kaffen
et norsk hjemmekjært språk vs ด้าราาาสารัพะปออิืททมส
svettebånd vs rød topplue
vanning av plenen vs måking av snø
ekorn og gullfisk vs elg og isbjørn
kjøttkaker og rekesalat vs frosk og rotte

Kontrastene er mange og overgangen vil bli stor. Men vi gleder oss masse. Endelig skal barna få leke i den etterlengtede snøen. Så kan de selv avgjøre om den er oppskrytt eller ei.

Det vil derfor bli en pause på denne bloggen nå. Takk til alle dere som følger oss jevnt og trutt. Vi skal komme sterkt tilbake med nye oppdateringer fra arbeid og familieliv etter ferien.